Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Den elektriske energi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE FORSKJELLIGE ENERGIFORMER. ELEKTRISK ENERGI
31
i grunnen er som farer gjennem ledningen, det er så. Men
kan noen forestille sig hvad det i grunnen er som trekker
rambukkens kloss mot jorden?
Vi kan dog på andre måter gjøre oss en viss forestilling
om hvad en coulomb er. Enheten blev oprinnelig fastlagt på
den måten at man ladde små kuler med elektrisitet fra en
elek-triseringsmaskin og målte de krefter som disse kuler utøvde
på hverandre. Det viste sig da også at de tiltrakk og frastøtte
hverandre, alt eftersom de var ladd med forskjellig eller
samme slags elektrisitet. Man definerte (det var forresten
franskmannen Coulomb som gjorde det) enheten for
elektri-sitetsmengde som den ladning som skulde til for å tiltrekke
eller frastøte en like stor ladning i en avstand av 1 cm., med
en kraft av 1 dyn. Dette er da den såkalte «elektrostatiske»
enhet for elektrisitetsmengde, den som måles når
elektrisiteten er i ro, «statisk». Når man har med elektrisk strøm å
gjøre, er den elektrostatiske enhet altfor liten å bruke.
Fysikerne har derfor innført en elektromagnetisk enhet, som
inneholder 30 000 000 000 elektrostatiske enheter, og den
praktiske enhet, 1 coulomb, er tiendedelen herav igjen. Dette
forholdstall 30 000 000 000 angir også den hastighet [hvormed
det elektriske felt beveger sig i ledninger, og det er ingen
tilfeldighet at det faller sammen med lysets hastighet (i cm. pr.
sekund). Den store engelske fysiker og matematiker
Maxwell klargjorde at lyset følger lovene for elektriske og
magnetiske felter og sammenfattet resultatene i sine berømte
ligninger, hvor, sies det, «alle elektrisitetens problemer ligger
skjult».
I moderne tid tenker vi oss elektrisiteten bundet til noen
elektriske minstedeler, elektroner, og på grunnlag av
teoretiske spekulasjoner har man beregnet deres masse og
størrelse. De er naturligvis ufattelig små. Et sandkorn er så stort
i forhold til jorden som et elektron i forhold til sandkornet.
Det gir jo et billede. En «ladning» på en elektrostatisk enhet
vil vise sig å bestå av 2 100 000 000 elektroner, og en coulomb
biir således en myriade på 6300000000000000000 elektroner!
En slik mengde har altså en energimengde på 1 joule, når de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
