Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Den elektriske energi - Varmen som energiform
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE FORSKJELLIGE ENERGIFORMER. VARMEN
33
overalt. Det er ikke dem som skapes ved at vi driver en
dynamo, det er spenningen som skapes, og likesom et lodd får
energi ved å falle en visis høide, slik får også elektronene
elektrisk energi ved å settes under en viss spenning, drives frem
av den. De «frigjøres».
Selv om intet menneske kan fatte hvad elektrisitet innerst
inne er, har vi nu kanskje fått en forestilling om den
elektriske energis forhold til den mekaniske. Siden skal vi se den
i forhold til andre energiformer.
Varmen som energiform.
Erkjennelsen av at varmen er en energiform, er en av
menneskenes største erobringer, en av alle tiders største
«op-finnelser», og det merkelige er at den er blitt gjort
forholdsvis meget sent. For hele den tenkende oldtid og middelalder
var varmen et overordentlig tåket begrep. At et legeme var
varmere enn omgivelsene måtte skyldes at det inneholdt mer
av et «varmestoff», mente man. Benjamin Thompson, greve
av Rumf ord (1753—1814), var visstnok den første som så
energetisk på varmen; men den som først prøvde å beregne
forholdet mellem varmemengde og mekanisk energi, blev født
samme år som Rumf ord døde; det var den tyske læge Robert
May er (død 1878).
For oss nutidsmennesker synes det som om utallige ting
forteller oss om sammenhengen mellem varme og de andre
energiformer, men dengang var menneskenes øine ennu ikke
opiatt for dette, og det var merkverdig nok det fenomen at
folk i tropene hadde lysere blod i venene, som bragte Mayer
til å tenke energetisk om varmen. I 1842 fikk Mayer trykt
sin avhandling om «kreftene i den døde natur», men
viden-skapsmennene stod ikke ferdig med sin anerkjennelse, den
blev tvert imot nektet ham. Idag regner vi Mayers
avhandling som en av storverkene i menneskenes historie.
3 — De store opfinnelser II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
