Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Varmen som energiform
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
34
DE STORE OPFINNELSER
Robert Mayer fremsatte der den mekaniske varmeteoris
(termodynamikkens) første hovedsetning, som sier at varme
er en form av energi, og derfor går inn under energiloven:
Summen av all energi innenfor et isolert system er konstant.
Når derfor varme går over i en annen energiform, eller en
annen energiform går over i varme, vil denne overgang alltid
finne sted i det samme forhold.
I 1847 fremsatte den tyske læge og fysiker H. L. F.
Helm-holtz (1821—94) loven om energiens vedlikeholdelse i full
overensstemmelse med Mayer, men med langt større virkning,
fordi han allerede da var en overordentlig ansett
videnskapsmann. Det lyktes dog ikke Mayer å beregne det riktige
forholdstall mellem varmemengde og mekanisk energi (varmens
mekaniske ekvivalent), dels fordi han ikke var noen dyktig
eksperimentator, dels fordi han stolte på de verdier fysikere
før ham var kommet til angående gassarters spesifikke
varme, og som var gale. Den som nådde frem til å finne en riktig
verdi av varmens mekaniske ekvivalent, var derimot den
engelske ølbrygger James Prescott Joule (1818—89), som aldri
innehadde noen offisiell stilling, men som allikevel, sammen
med Mayer og Helmholtz, må tillegges æren for å ha
grunnlagt læren om varmen som energiform, og som har vært en
av de dyktigste eksperimentatorer i fysikkens historie.
Joule satte sig det mål å overføre energi fra den ene form
til den annen på en slik måte, at han kunde måle hvor meget
det var avgitt på den ene side og hvor meget det var avgitt
på den annen side.
Han begynte å måle elektrisk energis forhold til
varmeenergi, simpelthen ved å la en elektrisk ledning gå gjennem
en ikke ledende væske, som f. eks. kjemisk rent vann. Da
vil hele den elektriske energi som forbrukes i ledningen, ved
dennes motstand gå over i varme. Er vannmengden 1 liter
og forhøies temperaturen 1 grad C, sies vannets varmemengde
å være forhøiet med en kilogramkalori. Elektrisk energi
måles i den enhet som er opkalt efter Joule.
Nu kan mekanisk energi også måles i joules, idet lkgm.
er lik 9,81 joules. 1 kilogramkalori viste sig å svare til 4181
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
