Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Varmen som energiform
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE FORSKJELLIGE ENERGIFORMER. VARMEN 4]
forklares ved molekylteorien således: Alle faste legemer,
væsker og gasisarter består av overordentlig små
miinste^-deler, molekyler. I 1 cm.3 luft av normalt trykk er det
2,7 X 1019*) molekyler, et tall som fullstendig overskrider alt
hvad den menneskelige hjerne kan forestille sig. Selv når vi
har pumpet en beholder så lufttom som det er mulig å gjøre
det med den moderne teknikk, er der allikevel mange
millioner molekyler tilbake i hver kubikkcentimeter.
I et fast legeme må molekylene ligge fast i forhold til
hverandre i den forstand at de ikke kan farte omkring mellem
hverandre, men selv om de ikke kan det, er de dog ikke uten
bevegelse, idet de kan dreie sig om sin egen akse eller vibrere
om en likevektstilstand. Ethvert legeme inneholder en viss
mengde varme, og man tenker sig da at det arbeide det koster
å varme op et fast legeme, f. eks. ved gnidning, i
virkeligheten brukes til å forøke molekylenes kinetiske energi, slik
at molekylene i alle legemer faktisk er i uavbrutt bevegelse.
Efter hvert som legemet biir varmere og varmere, blir
bevegelsen livligere og livligere, utslagene fra likevektstillingen
større og større, og før eller senere når man det punkt da
molekylene svinger så livlig at den sammenhengskraft, som
hittil har holdt molekylene på plass, ikke er stor nok til det
— molekylene går fra hverandre, og legemet smelter og går
over i væskeform.
I væskene er molekylene ganske bevegelige i forhold til
hverandre, derfor tar en væske form efter det kar den er i.
Men friheten molekylet har fått, er dog temmelig begrenset.
Det er fremdeles utsatt for tiltrekning fra naboene, og ikke
før har det revet sig løs fra en, før det innfanges av den
næste, så tett ligger de sammen. Det er bare på selve
overflaten av væsken at det er en mulighet for å undslippe, idet
et molekyl ved de uavlatelige sammenstøt der tilfeldigvis kan
oparbeide sig så stor utoverrettet hastighet at det kan
overvinne tiltrekningen nedover og fare ut i luften. Og dette
finner sted særlig livlig når væsken opvarmes, slik at dets
mole
*) 1019 betegner ett 1-tall efterfulgt av 19 nuller.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
