Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Varmen som energiform
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
42
DE STORE OPFINNELSER
kylers bevegelse blir livligere. Vi sier da at væsken
fordamper. Selv enkelte faste legemer kan slippe fra sig
molekyler på den måten, og vi sier om dem at de sublimerer.
Is, jod og kamfer har den egenskap, men i almindelighet
foregår all sublimering i et overordentlig langsomt tempo.
I luften kan ikke et molekyl bevege sig en titusendels
millimeter, en veistrekning som er ca. 500 ganger så stor som
molekylets diameter, før det støter på en nabo. Ved 0° har et
surstoff-molekyl en hastighet på 452 m. pr. sek., men da det
i hvert sekund støter sammen med naboer 6 tusen millioner
ganger, kommer det ikke langt avsted. En gassarts
tilbøie-lighet til å fylle hele den beholder den er i, kommer av at
ethvert molekyl beveger sig rettlinjet til det støter på noe,
dette kan være et annet molekyl, men også veggene i
beholderen. Det er dette bombardement vi merker som gasstrykk.
Det er da klart at ved å tilføre varme vil gassens trykk stige,
fordi molekylenes bevegelse da blir livligere.
All erfaring tyder på at ved en temperatur av -4- 273° C
ophører gassens molekylbevegelse, molekylene faller ned på
bunnen av karet, og gassen har da intet trykk lenger. Det
er virkelig lykkes Kammerlingh Omnes i Leyden å
fremstille en temperatur på -4- 272° C, altså bare en grad fra
«det absolutte O-punkt» som vi kalier det. Man kan i fysikken
og teknikken ikke regne med lavere temperatur enn -4-273° C,
selv om det i og for sig er tenkbart at temperaturen kan synke
videre nedover.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
