Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Lysenergien — de elektromagnetiske bølger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
52
DE STORE OPFINNELSER
delig liten del av et slikt kuleskall jordens belyste overflate
er, så får vi en forestilling om hvor liten andel jorden får av
den energi som utstråles fra solen, og dog er denne «lille»
andel så overflødig stor nok til å oprettholde et langt rikere
liv på jorden enn det som finnes nu, hvis vi bare forstod å
utnytte den bedre.
La oss forsøke å få tak i hvor det biir av denne energien
som de elektromagnetiske bølger bringer oss fra solen. Endel
biir optatt i jordens luftlag, atmosfæren, dog ikke en meget
vesentlig del. Endel belyser den del av jordoverflaten som til
enhver tid snur «innover» mot solen. Sett fra et annet
himmellegeme, f. eks. månen, vil jo jordkulen ta sig ut som en
lysende skive. Jorden sender med andre ord endel av
energien ut igjen, vi sier at strålene delvis kastes tilbake,
«reflekteres», fra jordoverflaten. Resten av stråleenergien som
rekker oss fra solen, optas på forskjellig vis av jordoverflaten
og går over i annen energiform. Ved polene går den
vesentligste del til å opvarme (eventuelt smelte) is og til å opvarme
vannet. Havvannet opvarmes på overflaten, mens en liten del
optas i form av kjemisk energi i havvannets organismer.
På den del av jordoverflaten hvor det er landjord, optas
også denne rest av solenergien på samme måte. Den
vesentlige del går med til å opvarme fjell og jord, planter, dyr, trær,
mennesker og hus og alt det annet av den mangfoldighet som
dekker jordoverflaten. Og nu kommer en ting inn som er av
den største betydning for jorden som bebodd planet: Luften
som så villig slipper lysstrålene igjennem, er mindre villig til
å slippe gjennem de «mørke» varmestråler, som fra jordens
opvarmede overflate sendes ut i alle retninger. Takket være
dette får vi beholde store mengder av den tilførte varme, slik
at temperaturen ikke synker så altfor dypt om natten. Det
er vanndampen i atmosfæren som særlig har betydning i
denne henseende. På tørre steder av jordoverflaten, som i
ørkenen Sahara, vil det derfor bl i isende koldt om natten.
Men varmeenergien er ikke den eneste form
solstråleenergien går over til — heldigvis. Ved den ulike opvarmning
av de forskjellige steder opstår den verdifulle form av
me
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
