Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Lysenergien — de elektromagnetiske bølger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE FORSKJELLIGE ENERGIFORMER. LYSENERGIEN
53
kanisk energi vi har i luftens bevegelse. Denne fører bl. a.
til at det fordampede vann fra sjøer og plantevekst (fra en
skog fordamper langt mere vann enn fra en like stor
vannoverflate) føres op, avkjøles, kondenseres til skyer og faller
ned som regn. Hvad dette har å si for jordens
energihusholdning, vet vi alle. Hvis vi tok oss til å regne ut hvilket
mekanisk arbeide solenergien utfører på jorden bare ved
vannløft-ning, vilde vi komme til noen aldeles svimlende tall, selv om
vi brukte så store energienheter som tonn-mil. (Den energi
som skal til for å løfte 1 tonn 10 km. til værs.) En
forsvinnende liten del av denne får vi igjen som mekanisk energi i
våre vannkraftmaskiner, som igjen, takket være
elektrisiteten, kan spre varme og lys og arbeide ut hvor det trenges.
Men ikke nok med det. Uhyre mengder av solenergi
bindes hver dag i kjemisk energi i plantenes blader. I dem
finnes et grønt stoff, klorofyll, som har den vidunderlige
egenskap ved sollysets hjelp å kunne bygge op høiverdige,
energi-holdige kjemiske forbindelser, som sukker og stivelse, av
energifattige kjemiske forbindelser, som vann og kulisyre. På
denne prosess beror ikke alene alle dyrs og menneskers
ernæring, men tillike det vi nu kalier brenselsforsyning av ved,
torv, kull og olje.
Dette er i store trekk de hovedposter som solenergien
gjen-nem de elektromagnetiske bølger som treffer jorden, fordeler
sig på, men vi finner også utallige andre store og små
energi-omsetninger av den. Idet De leser denne side, gjør lysenergien
at der danner sig et billede av bokstavene på Deres øines
netthinne. Når De tar et billede med Deres fotografiapparat, er
det solenergien som iverksetter den energiomsetning på
filmen som skal til for å få et «negativ», og lyset bruker De
på samme måten, når De skal kopiere billeder og få et
«positiv». Slik kunde vi regne op lenge.
Elektromagnetiske bølger utsendes av et legemes atomer,
når disse tilføres energi på en eller annen måte. Men bølgene
er av høist forskjellig art, alt efter arten og mengden av den
energi som tilføres. Det som særmerker bølgene, er deres
bølgelengde og deres intensitet, «amplitude». De
elektromag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
