Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Lysenergien — de elektromagnetiske bølger - Atomenergien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE FORSKJELLIGE ENERGIFORMER. ATOMENERGIEN
55
ning at den blanke side av vingene er «ledende». Denne
bevegelse opstår dog ikke direkte av lystrykket, men kommer
av at de gjenværende luftmolekyler biir opvarmet ved
strålevarmen fra den svertede side av vingene. Derved kommer de
i livligere bevegelse og støter sterkere mot den svertede side
enn den blanke. Det hele er altså en kraftmaskin hvor
«råenergien» er elektromagnetiske svingninger som går over i
varme, varmen omsetter sig i molekylarbevegelse, og denne
utfører et arbeide på vingene, som derved drives rundt.
Den elektriske bølgeenergi har en uhyre transportevne
gjennem rummet. Ved den overføres energien «fraktfritt»
fra solen til jorden. Men som energitransportmiddel lider den
av den ulempe at den gjerne sender energien like sterkt ut
til alle sider. Dette merkes f. eks. i radio. Kunde det lykkes
å sende de elektromagnetiske bølger koncentrert, bare i en
retning, var vi langt på vei til å løse problemet «trådløs
kraftoverføring». Om noen «opbevaring» av denne energiform kan
det ikke være tale.
Atomenergien.
Som vi har forsøkt å gi inntrykk av i de foregående
kapitler, er de forskjellige energiformer ytterst forskjellige i
sine ytringsformer og egenskaper, men de gir sig dog alle
til kjenne i fenomener vi alle er fortrolige med i det daglige
liv, og vi ser deres utslag og overganger når vi først er blitt
gjort opmerksom på dem. Begrepet atomenergien, derimot,
er noe som bryter helt med våre vanlige energibegreper, og
det er meget få, utenfor videnskapsmennenes krets, som får
noe førstehånds inntrykk av den.
Det som førte til læren om atomenergien, var opdagelsen
av elementet radium, hvor en tilfeldig omstendighet unektelig
spilte en rolle. I 1896 drev den franske fysiker HenriBecquerel
på med forsøk med fluorescerende stoffer (se bind I, side 67),
blandt andre salter av metallet uran; og det han vilde
undersøke, var om stoffer som fluorescerte i sollys, også sendte ut
gjennemtrengende stråler. Han la uransaltet oppå den
omhyggelig lysisolerte fotografiske plate og stilte den ut i sol-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
