Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Lysenergien — de elektromagnetiske bølger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
54
DE STORE OPFINNELSER
Fig. 25. «Lysmølle». Stillet i
sollys vil vingene rotere i den
retning som pilen viser.
Glassklokken er henimot lufttom.
netiske bølger med meget kort bølgelengde kaller vi lys, rødt
lys har den lengste bølgelengde, fiolett lys den korteste. Biir
bølgelengden enda kortere enn det fiolette lys, opfattes det
ikke lenger av vårt øie, men er meget kjemisk virksomt på
andre måter. Slike bølger kalles ultrafiolette, de virker på
den fotografiske plate, bruner huden o. s. v. Da de
ultrafiolette stråler optas av luften, er det særlig høit til fjells at
solen «bruner». Når bølgelengden blir større enn det røde
lys, kan vi heller ikke se strålene, nu er de gått over til det
vi kaller for varmestråler. Økes
bølgelengden videre, optil hundrer av
meter, får vi de elektromagnetiske
bølger som brukes i radio. Det viser
sig at jo kortere bølgelengden er,
desto større
gjennemtrengnings-kraft har strålene.
Lysstrålene avgir direkte en
meget ringe del av sin energi direkte
som mekanisk energi, men en del er
det. Meget små partikler kan av
lystrykket meddeles hastighetstilvekst,
hvorved det opstår arbeide, kraft
ganger vei. Selv om dette lystrykket
er meget lite, tilla Arrhenius det en
umåtelig betydning som livbringer i
verdensaltet. Efter hans teori bæres
de uendelige små, kosmiske livskim gjennem rummet av
lystrykket, slik at alt liv på alle kloder er «i familie» gjennem
dem. Men ellers går de elektromagnetiske bølger ikke over i
mekanisk energi uten gjennem andre energiformer. I
optikeres utstillingsvinduer ser man undertiden en liten
innretning, som vist på figuren, og som gir én inntrykk av at lyset
direkte kan omsettes i mekanisk arbeide på en roterende
aksel. Inni en henimot lufttom glassbeholder er det fire små
vinger anbragt på en fin stålaksel, oplagret i edelstener.
Vingenes ene side er svertet, mens den annen side er blank. I
sollyset vil «møllen» rotere meget hurtig, og da i en slik ret-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
