Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Atomenergien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE FORSKJELLIGE ENERGIFORMER. ATOMENERGIEN
59
går de meget lengere gjennem luften, et par meter eller så,
før de stoppes på grunn av sammenstøtet med luftens
molekyler. Strålene har samme karakter som katodestråler (se’
side 151, bind I) og er betydelig mer gjennemtrengende enn
alfastrålene.
Gammastrålene er etersvingninger av samme natur som
røntgenstrålene, men med enda kortere
bølgelengde, ja, de er de bølger hvis bølgelengde er
den minste man kjenner, like ned til fire
hundre milliontedels millimeter. De går gjennem
tykke stålplater og går 7—800 meter gjennem
luften før de stoppes.
Radium er et element, og har alle de
kjemiske egenskaper som fordres for å kalies det,
men adskiller sig fra alle de elementer
kjemikerne hadde kjent tidligere, ved det at det av
sig selv går over til andre elementer, til andre
radioaktive stoffer. Denne overgang går dog
meget langsomt for sig, og det tar 1700 år før
halvparten av radiumet har forvandlet sig.
Første forvandlingsprodukt er en tung gass,
radiumemanasjon. Den er selvlysende likesom
radium, men lysets farve skifter efter
temperaturen, ved -4-71° C går emanasjonens
lysut-stråling over i gult og derefter, ved -4-19°,
til orange. Emanasjonen vil derimot ikke som
radium inngå kjemiske forbindelser med andre
elementer, den er likesom helium en
«edelgass».
Emanasjonen sender ut alfastråler og
for
vandler sig hurtig til nye stoffer, allerede efter fire døgn er
halvparten forsvunnet, fire dager efter er det fjerdeparten
igjen, efter enda fire dager bare åttendeparten levnet o. s. v.
De nye stoffer er faste og radioaktive, de forvandler sig
hurtig, og det siste forvandlingsprodukt er bly, som i alle
henseender er likt almindelig bly, men som har en noe annen
atomvekt. På den annen side viser det sig at radium ikke er det
Fig. 27.
Elektroskopet er det
enkleste og samtidig
mest følsomme av
alle videnskapelige
instrumenter. Hele
instrumentet
består av en
glassflaske, gjennem
hvis gummipropp
er ført en
metall-stang. Den ender
oventil i en kule,
nedentil i to
meget tynne blader
av metall. Når
kulen lades, vil
bladene sprike, og
den aller minste
utladning får dem
til å falle synbart
sammen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
