Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Atomenergien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
60
DE STORE OPFINNELSER
første ledd i denne kjede, idet radium dannes av et
radioaktivt stoff, jonium, og dette er atter et produkt av uran. Det
skal godt gjøres à påvise uranets omvandlinger, for dets
«halveringstid» er fem tusen millioner år!
Alle disse stoffer med sine omvandlinger stred mot en
rekke av de erfaringslover som den gang blev ansett for å
være fundamentale naturlover. Alle er de grunnstoffer,
elementer, men allikevel går de over i andre elementer. Og alle
utvikler de uhyre mengder av energi uten å få noen som helst
tilførsel. At uttrykket «uhyre mengder energi» ikke er
overdrevet skal vises med et enkelt talleksempel. Ved overgangen
fra et gram radium til radiumemanasjon frigjøres samtidig
stråleenergi til et samlet beløp av ca. et tusen syv hundre
millioner kilogrammeter. Det er da åpenbart at man her står
foran en energiform som må være i bunn og grunn
forskjellig fra alle andre energiformer vi kjenner. Selsomt er det
også at denne energikilde sprudler, uten at menneskene
foreløbig kan gjøre noe fra eller til. Kull og olje kan vi forbrenne
fort eller langsomt, eller la være å brenne. Men radium og
de andre radioaktive stoffer sender ut sin energi i samme
tempo, uavhengig av hvad vi foretar oss.
Denne merkverdige form for energi er det da vi kalier
atomenergien, for, tsom Rutherford og Soddy påviste, skriver
den sig fra selve atomenes opbygning i disse stoffer. Atomene,
tror man, består hos alle elementer av en positiv kjerne,
bygget op av vannstoff-atomkjerner og elektroner. Da
vannstoff-atomkjernen opfattes som en minstedel av positiv elektrisitet,
har man også gitt den navnet proton. Man kommer frem til
en forholdsvis enkel og logisk atommodell ved å anta at alle
atomkjerner er bygget op av så mange protoner som
atomvekten angir, og at denne positive kjerne er omgitt av «hyller»
med like mange elektroner.
Videnskapen er ennu på langt nær ferdig med spørsmålene
om de lover som behersker kjernenes opbygning og gjør at
de er faste, vedblivende systemer. Men det er visstnok
fastslått at de er i almindelighet dannet under stor utfoldelse av
energi, som da altså må være bundet til atomkjernene. Og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
