Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Atomenergien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE FORSKJELLIGE ENERGIFORMER. ATOMENERGIEN
61
det som da foregår i de radioaktive stoffer, er at denne energi
delvis utløses igjen, fordi atomkjernen er så uhyre komplisert
bygget at den ikke er «blivende», ikke stabil. Radiums
atomkjerne skulde bestå av 226 protoner, og omkring denne kjerne
skulde 226 elektroner danne sine «hyller». Dette system er
ustabilt og går av sig selv over i emanasjonens atomer, som
inneholder 222 protoner i kjernen. Emanasjonen går så atter
over i andre elementer med lavere og lavere atomvekt.
Atomenergien må altså opfattes som en slags eksplosjon av
atomer under frigjøreisen av energimengder, som stiller våre
vanlige kjemiske eksplosjoner fullstendig i skyggen. Ifølge
professor Vegard utvikles ved spaltning av et gram radium
en varmemengde på ca. 3 000 000 kilogram-kalorier, og det
er en liten brøkdel av hele kjerneenergien som et gram radium
inneholder.
Så er da spørsmålet om vi kan tenke oss muligheten av å
få utløst denne energi som ligger latent i alle stoffers atomer,
når vi vil og i det tempo vi vil. Det siste er ikke det minst
betydningsfulle, for det er energiens tempo eller det vi kalier
ydelsen, som er bestemmende for energiens praktiske
brukbarhet. Hvis dette tempo er altfor langsomt, vil det ikke
hjelpe at det i og for sig er uuttømmelige energimengder å
ta av. En mangemillionær vilde lide nød hvis han av sine
veldige formuer og inntekter bare kunde få utbetalt to kroner
dagen. På den annen side vil et for hurtig tempo være
skjebnesvangert. Det har allerede hevet sig advarende røster mot
å eksperimentere for meget med atomenergien — det kan
tenkes at det lykkes bare så altfor godt! Det kan tenkes at det
er en prosess som ikke lar sig stanse når den først er begynt,
og at hele vår jordklode i løpet av kort tid er spaltet i
vann-stoff-atomkjerner og elektroner. Det vilde være en eksplosjon
så overveldende at tanken absolutt ikke kan gjøre sig noen
forestilling om det. Hele vårt solsystem vilde snart flamme
op i blendende glans, og en astronom på en fjern klode kunde
notere en praktfull «stella nova» på himmelen, hvor der bare
hadde vært en liten matt stjerne — vår sol.
Uantastet av disse avskrekkende utsikter driver den viden-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
