Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Tempo og virkningsgrad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
66
DE STORE OPFINNELSER
ningsgrad. De slukte meget store mengder av kjemisk energi
i form av kuli, og gav i forhold et forsvinnende lavt utbytte
i form av mekanisk arbeide. Så opfant James Watt en rekke
forbedringer ved dampmaskinen, frem for alt bruken av
for-tetteren eller kondensatoren, og virkningsgraden steg til det
mangedobbelte av hvad den hadde vært. Watts siste og beste
maskiner hadde dog en meget dårlig virkningsgrad i forhold
til hvad de moderne dampmaskiner opviser, men nu koster
kanskje det fremskritt å heve virkningsgraden med 1 % like
meget opfinnerarbeide og forskning, som det før Watt kostet
f. eks. å heve den 50 %.
Da vi i dette og senere bind kommer til å bruke ordet
virkningsgrad svært meget, skal vi gjøre oss det helt klart hvad
ordet betyr, tatt i sin direkte, tekniske betydning. All
virksomhet i naturen og menneskelivet er energiomsetninger,
energien går over fra form til form i en stadig skiftende
rekke og ender i regelen i bunden varme. Man stiller sig i
teknikken som oftest den opgave å foreta en
energiomsetning på en slik måte at mest mulig av en tilstedeværende
energiform omsettes til mest mulig av en annen, ønsket
energiform. Noen eksempler vil belyse dette:
Ved en dampmaskin skal daglig eller årlig et visst
kvantum kjemisk energi lagret i kull omsettes til mest mulig
mekanisk energi på maskinens aksel. Forbrennes det hver dag
10 tonn kuli av god kvalitet, svarer det til 10 000 X 7000
kg.-kalorier, d. v. s. 70 millioner kg.kal. Er dampmaskinens
total-virkningsgrad (fra kjel til aksel) 10 %, hvilket er en
ganske god verdi, vil der altså i døgnets løp være utrettet et
arbeide av maskinen på 427 (varmens mekaniske ekvivalent)
ganger 7 millioner kilogrammeter. Døgnet har 24 X 3600
sekunder, og vi får da at maskinen gjennemsnittlig yder ca.
460 hk. Hadde det lykkes å overføre hele energien fra kullene
til mekanisk arbeide, hadde maskinen altså ydet 4600 hk. De
øvrige 4140 hestekrefter er «forsvunnet», d. v. s. gått over i
andre energiformer, som i dette tilfelle ikke er villet. Det kan
forekomme leseren at dette resultat, at 90 procent av kullene
slik «kastes vekk», er meget kummerlig, men det kostet dog
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
