Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Tempo og virkningsgrad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE FORSKJELLIGE ENERGIFORMER. TEMPO OG VIRKNINGSGRAD ßj
over hundre års anstrengt arbeide å komme op i en så høi
virkningsgrad for dampkraftanlegg. Grunnen til at det ikke
er mulig å drive totalvirkningsgraden over en temmelig lav
grense når det gjelder varmekraftanlegg, har vi allerede
delvis berørt, og vi kommer også senere tilbake til det.
Når det gjelder å overføre mekanisk energi til forskjellige
arter av mekanisk arbeide, er derimot virkningsgraden ved
moderne anlegg meget høi. Når det f. eks. ved et
turbinag-gregat ved Mørkfoss—Solbergfossanlegget blev målt en
virkningsgrad av 94,6 %, så betyr det at for hver 100
kubikkmeter av Giommens vann som faller gjennem turbinene, går bare
5,4 kubikkmeter tapt til andre energier (varme i lagrene,
bevegelse i vannet). Tannhjulet overfører mekanisk arbeide
fra en aksel til en annen, og ved meget omhyggelige utførelser
er virkningsgraden tilsvarende høi, helt op i 98 %. Det
samme gjelder remdrift. Også når mekanisk energi i en dynamo
overføres til elektrisk, er virkningsgraden meget høi, og
desto høiere, jo større ydelsen er, hvilket kan gjelde som
generell regel for all energioverføring.
Det følger av energiloven at virkningsgraden aldri kan
komme over hundre procent, men når det gjelder å overføre
en eller annen energiart til varme, er det virkelig også mulig
å nå op i hundre procent. En almindelig elektrisk ovn til
opvarmning av en stue har forså vidt en virkningsgrad av
hundre procent, som all den elektriske energi som tilføres
ovnen går over i varme. Men når vi forsøker å omgjøre
varmeenergi til annen energi, får vi alltid en lav
virkningsgrad, en vesentlig del av varmen vil undslippe.
Det er almindelig å skjelne mellem arbejdsmaskiner og
kraftmaskiner, idet man definerer den første som den der
tilføres energi og utretter et eller annet ønsket arbeide, f.
eks. en symaskin. Kraftmaskiner, derimot, skulde ha som
opgave selv å avgi energi. Denne inndeling er vanskelig å
oprettholde i mange tilfelle. Man stilles ofte i tvil. En slipesten
er en arbeidsmaskin, men er sveiven en kraftmaskin? Den
tilføres jo også energi, og det må bli mannen som sveiver, som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
