Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesker og dyr som kraftmaskiner - Vektstangen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MENNESKER OG DYR SOM KRAFTMASKINER. VEKTSTANGEN
71
Fig. 33. Skjematisk fremstilling av hvorledes
en sveiv mod tannhjulsutveksling og
tautrom-mel kan opfattes og beregnes som et system
av to vektstenger.
Den viktigste
«opfin-nelse» som er blitt gjort
med vektstangen, var da
det løse
understøttelsespunkt blev erstattet med
en fast lagertapp, slik at
vektstangen kunde gjøre
deler av en omdreining,
hel omdreining eller
dreie sig jevnt om sin
tapp eller på sin aksel.
Derved var i prinsippet
veien banet for sveiven,
tannhjulet o. s. v. Se fig.
34.)
Rent teknisk kan alle
vektstenger beregnes ut fra to forskjellige synspunkter, som
egentlig er ett og det samme. Vi kan betrakte vektstangen
statisk eller energetisk. I det ene tilfelle beregner vi
vekt-stangens likevekt om omdrejningspunktet, idet vi går ut fra
at da må momentene på begge sider av dette være like store.
«Kraften» multiplisert med sin arm skal være lik «vekten»
ganger sin arm. Ved den energetiske beregning, derimot,
tenker vi oss at vektstangen dreier sig om sitt omdreiningspunkt
en viss vinkel. Multipliserer vi kraften med sin «vei» og
vekten med sin, skal energimengden på den ene siden være
lik arbeidsmengden på
den annen side. Et
eksempel vil vise at vi kommer
frem nøiaktig til de
samme resultater.
«Kraften» er 40 kg. og
«vekten» er 200 kg.
Kraftens arm er 1,5 m.
Hvor lang skal man gjøre
vektens arm? Vi har
altså at 40 X 1,5 = 200 X
Fig. 34. Skjematisk fremstilling av hvorledes
tannhjul kan opfattes som en rekke
vektstenger, som griper inn efter tur.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
