- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 2. Kreftenes utvidelse /
72

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesker og dyr som kraftmaskiner - Vektstangen - Sveiven

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

72

DE STORE OPFINNELSER

Fig. 35. Et beregningseksempel for en ulikearmet
vektstang.

vektens arm. Derav
får vi at vektens arm

v i 40 X 1,5
skal gjøres —

=0,3 m.Vi kan også
t enke os s at vi
senker kraftens
angrepspunkt 0,5 m.

Den tilførte energi er da 20 kgm. Utretter vi et arbeide av 20
kgm. på å løfte 200 kg., er det åpenbart at vi kan klare å løfte
denne vekt 0,1 m. Nu er kraftens arm 1,5 m., og vektens arm
må da gjøres 0,3 for å opnå en hevning av vekten på 0,1 m.

Den statiske og energetiske beregning anvendes om
hverandre i teknikken, efter hvert som det faller bekvemt, og kan
anvendes til beregning av krefter i en hvilken som helst
konstruksjon, selv i de mest innviklede tilfelle, hvor det
utelukkende omsettes mekanisk energi. Selv i tilfelle hvor energien
er lik 0, som ved broer, kan det energetiske
beregningsprin-sipp anvendes, idet man tenker sig at de forskjellige krefters
angrepspunkter får en uendelig liten forskyvning. Dette
prinsipp, som er en av de store opfinnelser i mekanikken,
kalies «de virtuelle forskyvningers prinsipp».

At sveiven i virkeligheten ikke er annet enn en utvidelse
av vektstangen, innsees straks når man ser nøiere på dens
virkemåte. Vektstangens kraftarm er selve sveiven, og
lastarmen eller vektens arm kan være radius på en trommel, et
tannhjul, en knast eller utallige andre ting. Sveiven er
overmåte bekvem hvor opgaven er å overføre dyrs eller
menneskers energi på et eller annet arbeide. For dyrenes vedL
kommende gjenfinner vi sveivens prinsipp både i
gang-bom-mer og tråhjul av
forskjellige konstruksjoner.

I tråhj ulene har nok
ikke bare hester slept,
okser, hunder og andre
dyr, men også
mennesker. Sett fra et helt

Fig. 36. Hestevandring. Gangbom for hest.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:10 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/2/0072.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free