Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vannkraftmaskiner - Pelton-turbinen — Høitrykksanlegg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
120
DE STORE OPFINNELSER
Fig. 98. Bjølvo kraftstasjon, fotografert under
selve rørbruddulykken den 20. mai 1919. Vannet
sees fosse fra bruddstedet, som dog ligger langt
nedenfor fordelingsbassenget.
mulighet, og man må treffe forholdsregler som i tilfelle kan
begrense ulykken mest mulig. Fig. 99 viser en anordning for
automatisk avsperring av vannet, som har vist sig god i
praksis. En slik luke må dog ikke straks klappe ned og stenge
av, det vilde føre til
altfor sterke støt. I det her
viste tilfelle undgåes
støtet ved at luken, for å
tette helt, må presse ut
vannet som er i en
ringformet fordypning
omkring åpningen, og det
kan da tilpasses slik at
dette gir tilstrekkelig
dempning.
Det alvorligste
tilfelle av rørbrudd som er
inntruffet i Norge, var
da røret til Bjølvo
kraftanlegg sprang, den 20.
mai 1919. Bjølvo er det
høieste fali som er
utbygget i Norge, idet den
1518 m. lange ledning
fører fra et
reguleringsanlegg i en høide av 865
m. over utløpstutene.
Ledningen består av 6
m. lange sveisede rør,
levert av et tysk firma.
Diameteren er øverst 1,250 m., trinsvis avtagende til 0,85 m.
nederst. Som ved alle slike høitrykksledninger ligger rørene
forankret i klosser av betong, slik som man får inntrykk av det
på fig. 100. Oppe ved reguleringsbassenget er det en ventil
til å stenge av vannet med, den kunde manøvreres både av
vaktmannen ved inntaket og elektrisk fra kraftstasjonen.
Dessuten var det en lukkeanordning, som automatisk skulde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
