Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Varmekraftmaskiner - Historikk - James Watts verk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
208
DE STORE OPFINNELSER
Fig. 200. Skjematisk fremstilling av Watts første
modell med kondensator. C: arbeidscylinder. S:
stempel. N: kondensator eller fortetter.
L: luftpumpe.
vesen, måtte Watt selv utføre forskningsarbeidet. Den
viktigste støtte for ham var at hans gode venn, den unge
professor Black ved universitetet, hadde bragt på det rene at det
ved smeltning av is og fordampning av vann medgikk store
varmemengder uten at temperaturen steg. (Se side 40.) Men
ellers måtte Watt utføre det grunnleggende arbeide i
damp-forskningen, et
arbeide som kunde ha
skaffet en flink fysiker nok
å bestille hele livet, et
arbeide som brøt nye
veier og hevet sig til de
høieste tinder av
teknisk videnskapelig
forskning.
Beundringsverdig er det at han
samtidig måtte passe
sine daglige plikter for
å underholde kone og
barn. Begrepet
«stipendium» eksisterte
ikke for Watt.
I 1765 kom det
første, store resultat av
hans arbeide:
Opfin-nelsen av fortetteren
eller kondensatoren
som eget organ.
Der
med var det problem løst som hittil var ansett for uløselig:
Å skaffe dampen en. varm cylinder å strømme inn i, og
samtidig få den fortettet ved koldt vann. Fig. 200 viser en
skjematisk skisse av Watts geniale ’løsning. Fortetningen foregår
ikke lenger i cylinderen, som ved Newcomens maskin, men i
en egen beholder, og denne holdes kold ved cirkulerende vann
og under vakuum av en luftpumpe.
Den næste epokegjørende forbedring var at Watt lukket
den før åpne dampcylinder, og istedenfor å la atmosfæren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
