Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Varmekraftmaskiner - Historikk - James Watts verk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VARMEKRAFTMASKINER. HISTORIKK
209
trykke stemplet i bunn, ledet ham ved en automatisk
anordning trykkdamp inn over stemplet. Disse forbedringer —
sammen med en hel vrimmel av detaljer, som omhyggelig
isolering av kjel og damprør, dampfylt varmekappe omkring
cylinderen o. a. — gjorde at Watts dampmaskinmodell av 1765
hadde et kullforbruk som var femteparten av en tilsvarende
Newcomens. Og stadig arbeidet han videre på modellen,
fremskritt fulgte på fremskritt.
Men Watt var en fattig mann, og omkostningene ved hans
arbeide hadde satt ham i stor gjeld. Men hellet syntes
plutselig å smile til ham da han kom i berøring med en sangvinsk
kapitalist ved navn Roebuck. Denne hadde bruk for en pumpe
som kunde arbeide bedre enn Newcomens, og lot Watt forstå
at det ikke var penger det stod på, hvis han bare blev fornøid.
Roebuck hjalp ham ikke bare med penger, men i høi grad også
moralsk. Det viste sig nemlig, at da Watts
dampmaskinmo-dell skulde utføres i «full størrelse», tårnet det sig op uanede
vanskeligheter. Watts maskin krevde langt mer av teknisk
dyktighet og nøiaktighet hos arbeiderne enn de var vant til.
Den pessimistiske Watt var mange ganger like ved å fortvile
og op gi det hele, men Roebuck satte nytt mot i ham og hjalp
ham på alle måter — uten et øieblikk å ville tillegge sig æren,
som han mente var Watts og Watts1 alene.
I september 1769 var endelig forsøksmaskinen ferdig. Den
led av mange feil og brist, og ingen var mer klar over det enn
Watt. Verre var det at Roebuck var kommet i alvorlige
finansielle vanskeligheter, så arbeidet måtte innstilles. James
Watt var fortvilet, og gav sig selv skylden for alt: «Jeg er idag
35 år gammel, men har neppe gjort for 35 shillings nytte her
i verden.»
Efter dette nederlag opgav Watt sin
instrumentmakerfor-retning i Glasgow og arbeidet som almindelig ingeniør —
med landmåling, bygningsarbeider og
konstruksjonsvirksom-het. Alt dette gjorde han selvsagt glimrende, men han led av
en utpreget avsky for å gjøre forretninger. Han leverte planer
til kanaler, havner, broer og alt mulig annet av teknisk art —
men regninger leverte han ikke. For tegningene til en bro
14 — De store opfinnelser II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
