Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Varmekraftmaskiner - Historikk - Trekk av forbrenningskraftmaskinens historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VARMEKRAFTMASKINER. HISTORIKK
237
enda ikke rimelig at noen skulde tenke sig muligheten av å
omdanne dem slik, at de kunde avgi sin energi direkte i
kraftmaskinens cylinder, men utover det 19. århundre dukket det
op mer og mer av flytende og gassformige brennstoffer, som
kunde sprøites, suges eller på annen måte føres rett inn i
ar-beidscylinderen.
Allerede i 1825 skal det ha lykkes engelskmannen Samuel
Brown å lage en maskin, hvor energien i cylinderen blev
tilført ved forbrenning i dens indre av en gass, blandet med luft.
Det er dog få og små oplysninger som foreligger om dette
friske skudd på kruttmaskinens gamle, tørre stamme.
Maskinen arbeidet på samme måte som kruttmaskinen,
«atmosfærisk», det var lufttrykket som drev stemplet under
«arbeidsslaget».
Sikkert er det iallfall at saken interesserte engelske og
franske ingeniører meget, og at det blev arbeidet ivrig med
problemet.
Denne gangen fikk Frankrike den ubestridte ære av å ha
fostret den første virkelige gassmaskins skaper: I 1860 satte
Lenoir den tekniske verden i forbauselse med sin
dobbeltvir-kende gassmotor. Lenoirs maskin var bygget i et og alt som
en dampmaskin, men med den forskjell at det var en blanding
av lysgass og luft som blev ført inn i cylinderen istedenfor
damp. Når denne blanding blev antendt ved elektrisk gnist,
forente gassen sig med luften under sterk varmeutvikling og
ekspansjon og drev stemplet frem. Gleden over den nye
maskin som kunde arbeide uten kjel og fyring, kjølnet dog
efterhånden. Det var ikke mange timene en Lenoir-maskin kunde
gå uten at det blev et eller annet kluss, og gassforbruket var
meget stort, meget større enn om man hadde brukt gassen til
å fyre op en dampkjel med og drevet maskinen på
«gammeldags» manér. Grunnen til denne dårlige økonomi skal
forklares senere.
En Lenoir-maskin blev bygget for regning av en kjøpmann
i Köln ved navn Nikolaus Otto, og denne mann hadde
øiensyn-lig lært mer enn det skal til for å få handelsbrev. Da det
larmende og lunefulle uhyre han hadde anskaffet, hårdnakket
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
