Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Varmekraftmaskiner - Historikk - Trekk av dampturbinens senere historie - Trekk av forbrenningskraftmaskinens historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
236
DE STORE OPFINNELSER
synkende trykk, og mens vannturbinen bare skal opta vannets
mekaniske energi, skal en dampturbin være slik konstruert
at dampen får anledning til å avgi sin varmeenergi under
utvidelse, ekspansjon.
Parson kunde derfor ikke nøie sig med å ha bare en
lede-hjulskrans og et løpehjul. Som ledeapparat brukte han en
trommel på hvis innside ledesko vlkr ans ene satt, den ene efter
den annen — optil hundrer i antall. Innimellem dem stikker
rotoren sine skovlkran ser. Det biir på denne måten mulig å
la dampen ekspandere ved å gjøre disse skovlkranser større
og større efter hvert som dampen nærmet sig utløpet til
kondensatoren. (Se fig. 234.) Denne stadige utvidelse av dampens
volum foregår naturligvis jevnt, men av praktiske grunner
utføres skovlene gruppevis i samme størrelse, mens gruppens
skovllengde tiltar i «trappetrin».
Parsons turbin hadde sitt store gjennembrudd som
skibs-maskin i 1900, da hans prøveskib «Turbinia» innhentet og
med glans gikk forbi de mest hurtiggående engelske
torpedo-båter under en stor flåtemanøvre.
Vi skal senere se hvorledes de Lavals og Parsons turbiner
er gått op i typer som har hentet trekk fra begge
«stam-fedre».
Trekk av forbrenningskraftmaskinenes historie.
Det kan ikke bestrides, at rent prinsipielt er kruttmaskinen,
og gjennem den kanonen, forbrenningskraftmaskinenes ekte
stamfar (se «slektstavlen», fig. 235), men da det lyktes å
skaffe det eftertraktede «tomrum» under stemplet på annen
måte, blev kruttmaskinen fullstendig satt i skyggen og glemt.
Skytset utviklet sig efter sine egne retningslinjer og blev helt
og holdent betraktet som våben og ikke som kraftmaskin.
Men da den første seiersbegeistring over dampmaskinen
begynte å kjølne, var det ikke få av de mer vidtskuende
ingeniører som begynte å lure på, om ikke veien om dampkjelen,
med alle de store tap som derav følger, var unødvendig. Når
det gjaldt faste brennstoffer som ved, torv og kuli, var det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
