Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Varmekraftmaskiner - Historikk - Trekk av forbrenningskraftmaskinens historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VARMEKRAFTMASKINER. HISTORIKK
239
nektet å yde skikkelig arbeide, begynte han selv å arbeide på
dets forbedring. Da den viste sig uforbederlig, grep han
Huygens og Papins gamle ide, og efter å ha alliert sig med
ingeniør Eugen Langen kom de frem til en høist eiendommelig
konstruksjon.
Otto & Langens motor blev ferdig i 1867. Den var
efter alle merker å dømme et teknisk monstrum, og vakte
nærmest medlidende latter da den blev utstilt i Paris på
verdens-utstillingen samme år. Det var Huygens og Papins
kruttmaskin i ny og forbedret utgave. Gassblandingen blev suget inn
i bunnen av cylinderen og antendt. Med et voldsomt brak for
det tunge stempel til værs i den oventil åpne cylinder. Med
det samme stemplet var i sin høieste stilling, grep en
tann-stang inn i et tannhjul på akselen, og denne blev drevet rundt
idet stemplet langsomt og sindig blev presset ned i bunnen ved
sin egen vekt og atmosfærens trykk. Hadde Tyskland ikke
hatt en energisk representant i bedømmelseskomitéen, hadde
sikkert ikke Otto & Langen hatt annet enn skam og skade av
sin parisertur, men nu drev det tyske medlem igjennem at de
utstilte motorers gassforbruk skulde måles, så at man kunde
få fastslått deres virkningsgrad. Og da viste det sig at «det
tekniske misfoster» var en god nr. 1: Lenoirs maskin brukte
næsten tre ganger så meget gass pr. hestekraft-time, og mens
konkurrentene gulnet av misunnelse, drog tyskerne hjem med
den store gullmedalje.
Så langt fra å legge sig til hvile på sine laurbær, arbeidet
Otto & Langen iherdig videre på å finne en ny konstruksjon
som også var teknisk tilfredsstillende Ti år efter lyktes det
dem å komme frem til firetaktsmotoren, og dermed var
gjen-nembruddet der. Forbrenningskraftmaskinen var blitt en av
verdens viktigste kraftmaskiner. De moderne motortyper
skal vi komme tilbake til i et senere kapitel.
Det store fremskritt som fant sted på
forbrenningsmotor-ens område i midten av 1890-årene, da Rudolph Diesel efter
mange års intens forskning fremkom med den motor som har
fått navn efter ham, kan ikke sees i direkte sammenheng med
utviklingen for gassmaskinene i sin almindelighet. DieseLmo-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
