Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Varmekraftmaskiner - Historikk - Trekk av forbrenningskraftmaskinens historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
240
DE STORE OPFINNELSER
toren har også en stamfar som står for sig selv i
varmekraft-maskinens store familie, nemlig varnduftmaskinene.
At luften utvider sig når den opvarmes, var en gammel
erfaring som var utnyttet av oldtidens prester til deres
«fromme bedrag», av mekanikere i middelalderen og i nyere tid til
drift av spiddvendere og meget annet rart. Det var da to
hovedveier å gå: Enten kunde man benytte sig av at den varme,
utvidede og derfor lette luft stiger til værs med en viss
hastighet i den omgivende, tungere luft, eller så kunde man
opvarme luften i en lukket beholder og utnytte det forøkede
trykk som da opstod i den.
Begge deler blev gjort. Således kunde f. eks. den
opstigende luftstrøm i skorstenen listig bli utnyttet til å drive en
slags vindmølle. Det er meget i denne konstruksjon som gjør
at vi må regne disse primitive varmekraftmaskiner som en av
stamfedrene til gassturbinen, det aller siste skudd på
familietreet, og som ennu vesentlig hører fremtiden til.
Den annen vei — å ophete luften i lukket beholder — var
det mange som trodde skulde bli den som best vilde føre til
målet, den fullkomne varmekraftmaskin. Blandt dem som
nærte fantastiske forhåpninger til varmluftmaskinens
fremtid, var den begavede svenske ingeniør Johan Ericson
(1803—89), men så hadde han da heller ikke fått vite hvad
Robert Mayer og andre forskere allerede var klar over
angående varmeenergiens natur. Så sent som i 1855 uttrykte
han således at et par kubikkfot metailtrådnett i røkgassen
kunde yde mer «kraft» enn et berg av kuli i dampmaskinen.
«Flink som han var, lyktes det ham å konstruere små
varm-luftmaskiner som blev meget populære, fordi de var farefriere
og lettere å betjene enn dampmaskiner. Når
varmluftma-skinene allikevel fullstendig er gått ut av bruk (undtagen som
leketøi), kommer dette av at de nødvendigvis måtte bli
meget store og klumpete i forhold til ydelsen. Deres største
betydning ligger nu i at de blev en slags forløpere for
dieselmotorene.
Rudolph Diesel (1858—1913) tok sitt utgangspunkt i det
resonnement at luft måtte være en heldigere energiformidler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
