Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Varmekraftmaskiner - Historikk - Trekk av forbrenningskraftmaskinens historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
242
DE STORE OPFINNELSER
get, kom det en fryktelig eksplosjon, som nær hadde kostet
opfinneren livet. Men én ting hadde han nu fått greie på;
Det gikk an å få i stand tending bare ved å bruke høi
kompresjon. Og det var i grunnen det eneste han fikk berget av sine
teoretiske idealer, forøvrig måtte han vende tilbake til
«Otto-prosessen», som den kaltes efter Otto. I 1897 blev den første
brukbare dieselmotor bygget i Augsburg, og selv om den var
langt fra det Diesel hadde planlagt, oplevde han dog den
triumf at maskinen viste et brennstofforbruk langt under det
som noen varmekraftmaskin til dato hadde drevet det til.
Gassturbinen kan føre sin oprinnelse meget langt tilbake
i tiden. Da engang i en fjern fortid den første rakett fløi
hvislende mot himmelen, drevet frem av reaksjonstrykket fra
den hete stråle av forbrenningsgasser, var den det første bud
om at det engang skulde lages virkelige maskiner som skulde
drives efter samme prinsipp. Ved å kombinere Herons
dampkule med raketten har pyroteknikerne i århundrer kunnet
fremstille «gassturbiner» som har svirret lystig til giede og
lyst for tilskuerne, men uten å «yde» noe, i teknisk forstand.
En annen av gassturbinens stamfedre er naturligvis de
gamle «varmluftmøller», hvor det viste sig at det gikk an å
drive et hjul rundt ved strømmende gasser. Og da Parson og
de Laval hadde konstruert sine dampmaskiner, og Otto og
Diesel hadde vist hvordan eksp los jonsgassene lot sig temme,
da fremstilte naturligvis tanken om gassturbinen sig med en
viss selvfølgelighet. (Se fig. 235.)
Fysikeren Nernst, den berømte tyske nobelpristager, var
vel den første som fremla tekniske planer for en gassturbin.
Han vilde benytte reaksjonsprinsippet — med andre ord
Herons kule med raketter. Gassen og luften strømmer blandet
inn gjennem den hule aksel, slynges av centrifugalkraften ut
gjennem armene, og tendes der ved en elektrisk gnist eller
lysbue. En slik turbin kan med nutidens teknikk utføres når
som helst, men man vet på forhånd at virkningsgraden må
bli lav. For det første vil forbrenningsgassene forlate tutene
med meget høi temperatur, hvilket vil si at en mengde
varmeenergi går tapt, for det annet krevet den meget stor omdrei-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
