Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Energiens flytning - Litt historikk - Aksler, lager og koblinger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
336
DE STORE OPFINNELSER
tater ved hjelp av trykkvanns- og trykkluftledninger, og disse
hydrauliske og pneumatiske metoder til flytning av mekanisk
energi har holdt sig på visse områder den dag idag.
Aksler, lager og koblinger.
Fig. 343. Skjematisk fremstilling av
hvordan formforandringsarbeidet biir
stort ved en lang og uunderstøttet aksel.
Et lager på midten vil redusere det til
en brøkdel.
Det enkleste middel til overføring av mekanisk energi fra
sted til sted er akselen, vel å merke når avstanden mellem de
to steder ikke biir for stor.
Kraftmaskinen vrir akselen
rundt med en viss
omdrei-ningshastighet og overfører
arbeidet til det sted hvor det
skal brukes. En rett aksels
«virkningsgrad» er praktisk
talt hundre procent, den
ener
gi den optar i den ene enden, avgir den i den andre, næsten
uten tap. Det eneste tap som opstår, er ved formfor
endringsarbeidet.
Fig. 343 anskueliggjør hvordan det tapet opstår. A—B er
en aksel som forbinder kraftmaskinen i A med
arbeidsma-skinen i B. Hvis nu akselen er såpass lang og tynn at den
henger ned på midten, som vist på den øverste figur, må den
for hver eneste omdreining bøies frem og tilbake som antydet.
En aksel med sterk nedbøining vil da også gå varm,
formfor-andringsarbeidet går over i varme.
For å undgå formforandringstap må akselen gjøres stiv, og
det må ikke være for langt mellem hvert lager. Skal man opnå
den størst mulige grad av stivhet og
motstand mot vridning med minst
mulig materiale, utføres aksler hule. Man
vil ha en viss instinktmessig følelse av
at akseltverrsnittet A på fig. 344 vil
tåle adskillig mer både av bøining og
vridning en tverrsnittet B, skjønt B
krever mere materiale og dermed
større vekt pr. løpende meter enn A.
Fig. 344. En aksel med et
tverrsnitt som vist ved A
vil veie mindre pr. løpende
meter, men allikevel ha
større stivhet mot bøining
og vridning enn
tverrsnittet B..
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
