Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Energiens flytning - Aksler, lager og koblinger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ENERGIENS FLYTNING. AKSLER, LAGER OG KOBLINGER
337
Fig. 345. Bærelager (stålager) av gjengs
konstruksjon.
Enhver aksel som er påvirket av dreiemoment, vil vris, en
større eller mindre vinkel. Måler man vridningsvinkelen
mellem to punkter på akselen, og man kjenner tverrsnittet og
materialet nøiaktig, går det an med temmelig stor tilnærmelse å
regne ut hvor stor ydelse akselen overfører. Dette benytter
man sig av ved de såkalte torsiometre, hvor vridningsvinkelen
avleses på en skive, som for en bestemt maskin kan være
likefrem justert for ydelsen i hk. Ved dampturbiner, hvor man jo
ikke kan indikere, er dette en god metode til bestemmelse av
ydelsen.
Av lager finnes
i moderne maskiner
alle mulige slags, fra
de enkleste til de
fineste og mest
kompliserte. Hvilken
la-gerkonstruksjon man
skal velge i hvert
enkelt tilfelle,
avhenger av opgaven
lageret har. Desto
større hastigheter og
krefter det er som
opstår i lageret, desto bedre lønner det sig å gi det en fin
utførelse. Man deler lagerne i to store hovedgrupper,
bærelager og trykklager. De første skal utelukkende tjene til å
opta krefter som virker loddrett på akselen, mens
trykklagerne også kan opta krefter som virker i akselens retning.
Fig. 345 viser et bærelager av enkleste slags, et såkalt
stålager, fordi det står på underlaget. Som vi ser er det
boltet fast til en fundamentplate. Boltene sitter i rummelige
huller, så at lageret kan stilles inn i sideretningen ved hjelp av
kiler (K). For å kunne løfte ut akselen uten å skyve den, er
lageret tvedelt, og lagerdekselet er holdt på plass av to
lager-bolter. Lagerskalene er utført med et metall som giir lett mot
stål. I almindelighet brukes bronse, hvittmetall eller spesielle
patenterte «lagermetaller» som er bløtere enn stålet, slik at
22 — De store opfinnelser II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
