Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Energiens flytning - Aksler, lager og koblinger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
340
DE STORE OPFINNELSER
sjon. Den store forsker over friksjonens vesen,
franskmannen Coulomb (1736—1806) gav tegning til et virkelig
rullelager, hvor det mellem akselen og lagerskålen var lagt en
Fig. 350. Snitt gjennem kulelager. A: smøreoljerille. B: indre lagerring.
C: ytre lagerring. K: opkilingshylse.
krans med ruller. Men datidens teknikk klarte ikke å gjøre
rullene så nøiaktige som det kreves, hvis man skal ha
virkelig nytte av dem.
Først da man gikk over fra ruller til kuler, kom det fart
i utviklingen, og når kulelageret fra midten av det 19.
århundre begynte å bli en virkelig teknisk utformet maskindel,
kom det av at et lager med liten friksjon var en betingelse
for at sykkelen kunde bli et brukbart kommunikasjonsmiddel.
Når det er et sterkt behov for en ting, utvikles hjelpemidlene
så meget raskere. Tyskeren Steinbeck tok som den første op
kulelagerne til videnskapelig forskning, ved århundreskiftet,
og fra den tid av har de vært fabrikkmessig fremstilt i
spesialfabrikker. De krever nemlig en vidtdreven teknikk.
Svenska Kullager Fabriken har gjort det til en verdensartikkel,
og i Norge har kulelager vært fremstilt ved Raufoss
ammunisjonsfabrikk.
Likeså komplisert og til det ytterste raffinert som
fabrikasjonen av kulelagerne er, like enkle er de i konstruksjon og
prinsipp. Fig. 350’ viser dobbeltradede kulelager av
anerkjent god konstruksjon. Som man ser er det på akselen festet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
