Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elektriske maskiner - Historikk - Moderne likestrømsmaskiner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
382
DE STORE OPFINNELSER
dynamo hadde nådd en passende utvikling og vekselstrømmen
blev tatt i brok, at den elektriske motor kunde begynne på sin
verdenserobring. Men da gjorde den det også til gagns.
Vi har tidligere nevnt den begivenhet som vi kan datere
gjennembruddet fra, Frankfurterutstillingen i 1891, hvor
energien fra en naturlig foss i Laufen, 173 km. borte, blev
elektrisk overført til utstillingslokalene og der pumpet vann til
en liten kunstig foss. Fra det år av kan vi regne en ny
tidsalder: Elektrisitetens tidsalder!
Moderne likestrømsmaskiner.
Selv om vekselstrømsmaskiner spiller den største rolle i
den elektriske energioverføring idag, har dog
likestrøms-maskinene også overmåte stor betydning på sine spesielle
områder. Ved en hel rekke elektrokjemiske prosesser, som
aluminiumfremstilling, kvelstoffindustrien o. s. v., trenges det
dynamoer for likestrøm, og for sporveisdrift, løftemaskiner og
mange andre områder har de forskjellige typer av
likestrøms-motorer egenskaper som gjør dem foretrukne. Hvor som helst
man skal nytte elektriske akkumulatorer, er man nødt til å
bruke likestrøm, for ennu kjennes intet middel til å opsamle
energien ved elektrisk vekselstrøm.
Alle likestrømsmaskiner består av tre hoveddeler:
Magnetsystemet, ankeret og kommutatoren. Magnetsystemet står
stille og omgir ankeret, det kalles også «statoren» i
motsetning til det roterende anker, «rotoren». Statoren består i
regelen av en ring av støpejern, smi jern eller støpestål, og til
den er festet magnetkjer ner, steg, av smijern eller støpestål.
Viklingene omkring disse kjerner består av spoler som er
ferdig viklet omkring skablonen i maskiner, og så satt på plass
og koblet inn i magnetiseringsstrømkretsen. I moderne
maskiner er det meget almindelig å sette små «vendepoler»
mellem hovedpolene, og den nytte disse gjør, skal forklares
senere. Forat kraftlinjene skal ha minst mulig av
luftmellemrum å trenge igjennem, settes en «polsko » utenpå hver
hoved
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
