Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Historiske skibstyper
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
42
DE STORE OPFINNELSER
det fra relieffbilleder fra ca. 1600 f. Kr. Masten er ikke til
å legge ned, og de brede, lave seil har to rær. De gamle
styre-årer, det var gjerne hele 6 av dem, er erstattet av et stort
sideror som går gjennem en bøile i skibssiden og fortsetter
høit over hodet på rormannen, som holder i en nedhengende,
bueformet rorkult, ikke ulik dem som den dag idag brukes på
kinesiske djunker.
Den skibstype som spilte den største rolle i oldtiden, før
grekerne for alvor blev sjøfarne, var fønikernes. Dessverre
vet vi svært lite om dem. Fig. 3 viser et babylonisk relieff
som skal forestille skib slik som fønikerne bygget dem. Noen
av dem beveger sig fra venstre mot høire, andre omvendt.
Det er tydeligvis krigsskib, for fire av dem er utstyrt med
«veddere» til å renne fiendtlige skib i senk med. De samme
fire har en forholdsvis meget liten mast med et oprullet seil
under råen. Alle skibene har to årerader og har en styreåre
på hver side akter. Da skibene sikkerlig er avbildet av
landkrabber som hadde et mere våkent øie for det dekorative enn
det skibsteknisk riktige, er billedene svært lite oplysende, men
de gir iallfall et inntrykk av en ganske velutviklet
skibsbygningskunst.
Fønikernes handelsskib var, efter andre relieffbilleder å
dømme, enmastede, temmelig runde av fasong og utstyrt med
en rad årer og en styreåre. I masten hadde de antagelig en
utsiktstønne. Meget tyder på at de var bygget på kraftige
kjøl- og stevnplanker, men om de hadde spant er tvilsomt.
Hvorom allting er klarte fønikerne å seile overalt på
Middelhavet med sine skib, ja, det skib som Pyteas mellem år 330
og 410 f. Kr. besøkte Nordeuropa med, var efter all
sannsynlighet et fønikerskib. Pyteas er ikke alene en av alle tiders
største opdagelsesreisende, men han var også opfinner av
metoder og instrumenter for navigasjonen.
Grekerne overtok plassen, efter fønikerne som verdens
førende sjøfarere og — ikke minst — sjørøvere. Vi må anta
at de greske skib har hatt sine forbilleder i de egyptiske og
fønikiske, men at de selvstendig har utviklet dem videre.
Gresk skibsbygging dannet igjen forbillede for den romerske,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
