- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 3. Rekkeviddens økning /
45

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Historiske skibstyper

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HAVETS EROBRING. HISTORISKE SKIBSTYPER

45

Forskibet var bygget med ekstra forsterkninger, for her løp
redderen (embolon) omtrent i vannlinjehøide. Antagelig for
å forhindre at skuten skulde følge det vedrede skib til bunns
og til å gjøre skade på fiendens dekk og overbygninger var
det en vedder høiere oppe også; begge var beslått med kobber.

Midt mellem vedrene var det et rundt huil, øiet. Gjennem
det kunde man stikke ut en trosse som forbandt skibene til
slaglinje, når hensikten var å sperre en innseiling eller
lignende. Fra egypterne hadde grekerne beholdt tauet som
konstruktiv del av .skibet for å forhøie langskibsstyrken.
Akterskibet blev ikke bygget om en stevn, men løp op i en prydelig
snabel eller hale, som krøllet sig over skipperens, trierarkens

Fig. 6. Hvordan, vi kan tenke oss en gresk triere ta sig ut.

kahytt. Ofte var akterenden omgitt av et slags galleri. Det
var styreårer på begge sider, som muligens har stått i
forbindelse med hverandre, slik at de kunde betjenes samtidig
av en roman. Muligens bruktes bare den styreåren som var
i le. Akter var det også en ophøiet plattform, en veritabel
kommandobro. Såvidt man har kunnet finne ut har en
middels triere hatt følgende hoveddimensjoner: Total lengde ca.
37 m., største bredde 6,50—6,80 m., bredde i vannlinjen 4,25
—4,50 m., dypgående noe omkring 1 meter. Deplasement ca.
100 tonn.

Trieren hadde to master, en stormast omtrent midtskibs
og en liten, foroverlutende forut; hver av mastene førte et
råseil av lin kantet med «lik» av dyrehud. Mastene var støttet
op av barduner, råen kunde heises op ved et taljeverk, og fra
rånokkene gikk det braser. Til å belegge tauverk med bruktes
allerede den gangen klamper, sannsynligvis også kofilnagler

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:23 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/3/0047.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free