Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Historiske skibstyper
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAVETS EROBRING. HISTORISKE SKIBSTYPER
51
Eig. 10. Dekksbjelker og «biter» i vikingeskib i
langskibs snitt.
i så god tilstand at de helt kan restaureres, Gokstadskibet og
Osebergskibet.
Det sistnevnte har riktignok aldri vært et vikingskib, men
nærmest et slags lystfartøi, og var allerede meget gammelt da
det blev satt i haug for å befordre Osebergdronningen på
hennes siste reis. Begge skibene opviser forøvrig de samme
metoder i skibsteknisk henseende, men som type for vikingskibet
skal vi velge å holde oss till Gokstadskibet. Dette skib har hatt
en total lengde av 23,8 m., lengde i vannlinjen 22,32 m.,
største bredde 5,05 m., dybde fra kjøl til ripe midtskibs 1,75 m.,
et dypgående av 1,1 m., og en tilsvarende vannfortrengning
av 28,4 tonn. Hele skuten var bygget av ek, og under bunnen
stakk en kraftig kjølplanke frem, som forhindret avdrift
under sidevindsseilas. De skarpe stevner reiste sig bratt i begge
ender og bar til stås
dragehode og
drage-hale. Til hverdags
blev ’disse prydelser
visstnok tatt av.
For og akter var
det skott, med sterke knær op til skibssiden. Det akterste
skott tjente til rorfeste. De 19 eketres spanter med omtrent
1 m. mellemrum rakk fra borde til1 borde. På den siden som
vendte mot hudplankene, var de avflatet, slik at anlegget blev
noenlunde godt. På innsiden var de runde. Spantene blev
merkverdig nok ikke festet til kjølplanken. På toppen av
spantene lå bitene eller dekksbjelkene, 18 cm. brede og 10 cm.
tykke, festet til solide knær ved hjelp av eketresnagler.
Mellemrummet mellem knærne fra begge sider blev fylt ut av
trestykker av samme bredde som knærne, og på den måten
fikk dekksbjelkene det profil som er antydet på fig. 10.
Dekksplankene blev nu lagt løst mellem bjelkene, slik at
dekkets overflate kom i høide med toppen av kneet eller
mellemstykket. Midtskibs, hvor spennet var størst, blev
dekksbjelkene understøttet av loddrette stokker, som nedentil grep
gaffelformet om spantet og oventil var felt inn i dekksbjelken.
Over øserummene var dekkstiljene løse.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
