Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Historiske skibstyper
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAVETS EROBRING. HISTORISKE SKIBSTYPER
53
ringier gjennem uthugde klamper i hudplankene og huller i
spantet. Denne konstruksjon har gjort at de gamle
vikingskib kunde vri sig, tøie sig og gi efter i sjøen — halvt som
levende vesener, og gå på grunn uten å springe lekk.
Gokstadskibet hadde en mast, som hvilte i en fordypning i
en svær ekestokk, festet med knær til fire spant. Masten blev
hindret i å falle bakover av en ekeplanke som lå foran
maste-roten. Denne planke fikk på grunn av sin form navnet
«maste-fi.sk», et navn vi gjenfinner i moderne skibsbygging. Når
masten skulde legges ned, blev en sluttstokk i akterkant løftet
op. Seilet har vært ca. 70 kv.m. og har gitt skibet en fin fart.
Det kunde heises, og fires, men ikke reves.
Roret var laget av et eneste stykke eketre og lå an mot
en avstumpet kjegleformet knott på styrbord side av
akterskottet og mot en trepute i æsingen, mens, kulten i .midtstilling
stod tverrskibs. Ordet «styrbord» kommer nettop av at
ror-mannen alltid hadde roret på høire side når han så forover.
Roret var festet med et tau gjennem knotten med knute på
rorets utside. Av årer var ddt 16 på hver side, og kunde med
letthet roes av en mann på hver. Roerne satt, men sætene var
borte da Gokstadskibet blev gravd frem. Det var skikk og
bruk å sette sorte og gule skjold utenpå skanseklædningen —
så mange skjold som det var årer.
Bak masten kundd rigges op et telt ved å reise to vakkert
utskårne bukker kryssvis mot hverandre og legge mønespir
over. Teltduken gikk over skibssiden på begge sider og blev
festet med bånd gjennem små firkantede huli under relingen.
Skibet var et veritabelt krigsskib, et vikingskib, men lite, med
en besetning på ca. 70 mann. Det var således for lite til å
være et ledingskib, for da var kravet at det måtte være 20
årer på hver side. Olav Tryggvasons stolte skute «Ormen
lange» målte antagelig sine 45 m., og skal ha hatt tusen manns
besetning.
Gokstadskibets linjer er preget av en sans for god form
og virkelig eleganse, som vi ikke finner den i skibsbyggingen
før i helt moderne tid. De gav på samme tid liten motstand,
stor stabilitet og bæreevne. Ferder i nutiden med tro kopier
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
