Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Historiske skibstyper
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
66
DE STORE OPFINNELSER
den svarte en fortrengning av 3500 tonn. Hele skuten var
bygget av ek, og når det hadde tatt seks år å bygge den, så
kom det fremfor alt av at alle viktigere konstruksjonsdeler
måtte lufttørres et år efterat de var tilformet. Spantene lå
tett i tett, nesten uten mellemrum. Utenpå blev det lagt en
11,5 cm. tykk hud, og innvendig en solid garnering. Over
bunnstokkene lå kj ølsvin og svære livhol ter.
Fartøiet hadde fem gjennemgående dekk, av hvilke de tre
midterste — batteridekkene — var solid konstruert med
mektige bjelkeknær til svære dekksbjelker. Skibets største bredde
lå mellem tredje og fjerde dekk, så smalnet det sterkt av
opover. Som alle velbygde skib på den tid hadde «Victory»
kobberhud under vannlinjen. På grunn av den galvaniske
virkning førte det til at alle jembolter tærtes hurtig. Først i 1783
fant man på å bruke kobberbolter.
Tross denne tilsynelatende meget solide konstruksjon var
dog ikke «Victory», eller samtidens skib i det hele tatt, særlig
sterke. I senere tid innførte man de såkalte jernreidere og
diagonaler mellem dekksb jelken og spant, hvilket var en
betydelig forbedring. Kj ølsvinet bygges forholdsvis meget
sværere i moderne treskuter; men nu lar man det være et stort,
åpent mellemrum mellem hvert dobbeltspant. Grunnen til at
man før utførte en sammenhengende spanteklædning, var at
man fryktet for at en kanonkule .som traff mellem to spant,
skulde få ødelegge skuten. De svære kanonporter ødela
forresten spantene, da ingen av dem kunde føres ubrutt op. Og
alle større skib hadde kanonporter, selv en almindelig
ost-indiafarer hadde minst to rader. Denne skikken var så
inngrodd at man malte blinde kanonporter på seilskib helt op til
slutten av det 19. århundre.
«Victory»s seilføring viser en interessant forandring fra
de tidligere skibstyper, idet latinerseilet på aktermasten nu er
gått over til å bli et gaffelseil, og på formasten føres stagseil.
De svære skværseil kunde økes ved å skyve ut lerær med leseil
på begge sider, en anordning som holdt sig til henimot
1880-årene. I løpet av det 19. århundres siste halvdel gikk
utviklingen mot en stadig fortsatt deling av de store skværseil i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
