Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Historiske skibstyper
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
74
DE STORE OPFINNELSER
viklingen ikke lar sig stanse. Man har ikke lenger så stor
bruk for «sjømenn» i ordets gode, gamle betydning.
Sjøfarten er blitt industrialisert.
I Norge holdt seilskibene sig lenger enn det var gavnlig
for oss. Da de store rederier i utlandet gikk over til
damp-drevne stålskib, kjøpte ide norske redere de gamle
treseil-skuter, og mangen «verdensberømthet» har endt sine dager
i norsk rederi.
Selv hadde vi en
meget betydelig [-skibsbyggings-industri-]
{+skibsbyggings-
industri+} som
dessverre ikke maktet
å legge om til stål
og damp tidsnok.
Vi blev
akterutseilt, rent teknisk,
og får svi for det
den dag idag.
Den tid som i
nordmennenes
bevissthet står som
«de hvite seiis»,
er årene fra 1833
og utover. Det
var
trælasthandelen på Frankrike
som til å begynne
med bragte så
gode frakter, og
snart var atter
Norge en av de
nasjoner i verden
som hadde størst
tonnasje. Det var
da vi atter
begynte å føle oss som
Fig. 28. Navner vedrørende et mersseil: 1:
bukgård-inger. 2: nokkgårdinger. 3: givtauer. 4: revtaljer.
5: skjøter. 6: halser. 7: nokk. 8: rålik. 9: rev. 10:
rev-seisinger. 11: løier til revtalje. 12: underlik. 13:
skjøter. 14: rå.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
