- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 3. Rekkeviddens økning /
76

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Historiske skibstyper - Dampskibets gjennembrudd

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

76

DE STORE OPFINNELSER

gamle sjømannsuttrykk, skal føle sig helt snytt, har vi tatt
med fig. 27, hvor navnene på seilene er anført for en
barkri gg.

*



Selv i den norske skibsfarts blomstringstid formådde vi
ikke å skape nye skibstyper, vi kopierte stort sett de
europeiske og amerikanske. Som de siste ætlinger av vårt stolte
vikingskib har vi dog langs vår lange kyst utviklet en rekke
fortrinlige, nasjonale båttyper, og typer på småfartøier. Men
også nordi ands jakten, sognej akten og kardanger jakten har
nu på det nærmeste utspilt sin rolle, og de berømte
fem-børinger — ranværinger og stavværinger — er gått over til
å bli interessante utstillingsgjenstander.

Det som har skutt op istedenfor, er den motorkutter av
temmelig ensartet størrelse og innredning som nu besørger
fisket langs Norges lange kyst, og som delvis er en nasjonal
type. Som en liten reminisens av vår engang så stolte
nasjonale skibsbygging har vi endelig robåtene og seilskjektene:
Nordlandsbåten, sognebåten, oselveren, listerbåten og flere.
Dem kan vi dog ikke gå nærmere inn på.

Dampskibets gjennembrudd.

Allerede meget tidlig i dampmaskinens historie hører vi
om de fantastiske fremskritt man ventet sig når
«ildmaskinen» skulde gjøre seil og årer overflødige og drive skibet
frem mot strøm og vind med vidunderlig hurtighet. Men
fantasier er ett, den hårde virkelighet noe annet. Selv om folk
som Savery og Papin, ja endog Somerset, av en beundrende
efterslekt er gjort til «dampskibets opfinnere», er det helt
klart, at noen virkeliggjørelse av drømmen kunde det ikke bli
tale om før efterat James Watt hadde skapt en brukbar
dampmaskin. Men da var det temmelig oplagt at forsøket snart
måtte komme, og vi ser da også at svært mange kaster sig
over problemet.

At man lot dampmaskinen drive et skovlhjul, var noe helt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:23 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/3/0078.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free