Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Dampskibets gjennembrudd
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAVETS EROBRING. DAMPSKIBETS GJENNEMBRUDD
77
selvsagt. Skovlhjulet var en gammel opfinnelse; allerede i
håndskrifter fra 14-hundre-tallet finner vi prinsippet
utvetydig angitt, og det dukker ustanselig op igjen-. Dels lar man
skovlhjulet drives av mennesker, dels av vindmøller, dels er
andre metoder angitt.
Watts roterende dampmaskin blev kjent av almenheten i
1782, og de første dampbåter lot heller ikke vente lenge på
sig. I 1785 skal en amerikaner ved navn James Rumsey ha
demonstrert et dampdrevet fartøi på Potomacfloden, men kan
umulig ha vært særlig heldig, og man vet lite om hvordan
hans fartøi var innrettet. Det samme påståes om en annen
amerikaner, John Fitch, i 1786; skueplassen var denne gang
Delawaref loden. Det blev startet et aktieselskap, og båten
skal i 1790 ha drevet det til å gå med 8 knops fart. Men det
måtte være noe galt med den, for vi hører ikke mer om den.
Den første europeer som prøvde å bygge en virkelig
dampbåt, var en skotsk ingeniør ved navn Symington, som i 1789
efter opdrag av bankieren Patrick MiUer, satte en
dampmaskin til å drive et skovlhjul mellem to skibsskrog,
oprinne-lig beregnet på hånddrift. Forsøket falt uheldig ut, og
Mil-ler gav op. Det gjorde dog ikke Symington, som fikk en
annen kapitalist, lord Dundas, direktør for Clydekanalen, til å
spytte i bøssen. For denne herre bygget da Symington
slepebåten «Charlotte Dundas», opkalt efter direktørens datter.
Det var antagelig verdens første brukbare dampbåt, og gikk
sin prøvetur i 1802. Med to prammer på slep gjorde dette
fartøi en fart av 3^ knop, og alene tøffet det avgårde med
den voldsomme sneglefart av 6 knop.
Dette vakte forargelse hos strandeierne på begge sider av
Clydekanalen, som så sine interesser truet av de gruelige
bølger dampbåten forårsaket, og det lyktes virkelig å få nedlagt
forbud mot stakkars «Charlotte»s virksomhet. Og det så
smått ut med alle de andre1 som forsøkte sig med å bygge
dampbåter også, det var dårlige greier, og kloke folk rystet
på sine kloke hoder og sa at dampbåten trodde de ikke noe på.
Det var amerikaneren, maleren og altmuligmannen
Robert Fulton (1765—1815) som skulde overbevise verden om
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
