Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Deplasement og stabilitet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
90
DE STORE OPFINNELSER
Skibets fart måles i knop eller nautiske mil pr. time. En
nautisk mil er 1852 m. En fart av 10 knop vil altså si 18,52
km. i timen eller ca. 0^51 m. pr. sekund.
Skibets form er alltid symmetrisk omkring et
centerlinje-plan og er dobbelt krum; det går derfor ikke an å folde ut et
skibs hud i et plan. Det er således umulig å tegne inn skibs-
Fig. 40. Hovedmål i skibsbyggingen: L: lengde mellem perpendikulærene
(Pa og Pf). Lo: lengde overalt. B: bredde på spant. D: dybde i risset.
d: dypgående. F: fribord. KVL: konstruksjonsvannlinjen.
hudplatene i riktig form og størrelse i forhold til hverandre
på et papir, like umulig som det er å tegne et riktig kart over
en større del av jordoverflaten. På samme måte som man får
den eneste korrekte fremstilling av jordens land og hav på
en globus, er det bare mulig å tegne hudplatene korrekt inn
på en modell av skibet. Fig. 41 viser en linjetegning av skibet,
og av en slik ser et kyndig øie straks skibets form. De fleste
større skib har et parti i midten hvor tverrsnittets eller
midtseksjonens form under vann er den samme overalt. Dette
parti kalles det parallelle legeme. Foran dette har man
forskibet, aktenfor akt er skib et.
I linjetegningen vises også formen av skibets dekksflater,
som i regelen også er dobbelt krumme, idet de buer opover
mot begge ender (spring) og mot centerlinjen (bjelkebukt).
Ved hjelp av linjetegningen utføres deplasementberegninger
og stabilitetsberegninger, mest ved hjelp av matematiske
instrumenter. (Se fig. 42.) Deplasementet kan beregnes på
forskjellige måter, men det er den samme tankegang som går
igjen i dem alle. Ved den såkalte langskibsintegrasjon avset-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
