Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Moderne skibsteknikk - Deplasement og stabilitet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAVETS EROBRING. DEPLASEMENT OG STABILITET
89
nikk også i en annen henseende: På intet område finnes en
slik kombinasjon av strengt matematisk og natur
videnskapelig beregningsgrunnlag og rent tradisjonsmessige og estetiske
hensyn. Skibsbyggingen har sin rot i den grå oldtid og har
utviklet sig sammen med den higende menneskeånd, den har
derfor noe organisk over sig, som forsterkes ved at et skib
er noe merkverdig avsluttet og isolert. Der det flyter på
vannet, danner det et helt samfund, og må være utstyrt med
organer som tilsvarer et levende vesens og et levende samfunds.
Det beveger sig avsted med en iboende kraft, har en hjerne
i kommandobroen med elektriske og mekaniske nervetråder
til alle deler, det kan meddele sig gjennem dampfløitens og
radioens tale, kan lytte med hydrofoner og antenne, tar
næring, energiforråd med sig for hver reise, ja er alt i ett «om
et vidunderlig mekaniskorganisk vesen, med sin egenart og
personlighet. Slik har skibet alltid stått for menneskene, og
slik vedblir det å stå, til tross for all «mekanisering».
Deplasement og stabilitet.
Fig. 40 forklarer lettere enn mange ord hvad som
forståes ved målene lengde mellem perpendikulær ene, lengde
overalt, bredde på spant, dyptgående, dybde i risset og
fribord. Ved deplasement forståes, som før nevnt, vekten av det
vann skibet fortrenger. Ett og samme skib kan altså ha
forskjellig deplasement eftersom det er tomt for last, brensel og
forråd (skibet kalles da lett), når det bare har ballast, forråd
og brensel (ballast) eller har full last ombord (lastet). Vekten
av et legeme som flyter i vann, er, ifølge en lov som blev klart
formulert av Arkimedes, og som derfor kalles «Arkimedes’
lov», lik vekten av det vann det fortrenger. Deplasementet er
altså til enhver tid skibets totalvekt. Man kan naturligvis
angi deplasementet i volumenheter, f. eks. kubikkmeter, men
da må man merke sig at skibet med samme vekt fortrenger
mere ferskvann enn saltvann, fordi normalt saltvann er 2,5 %
tyngre enn ferskvann.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
