Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Skibskontroll og klassifikasjonsselskaper - Skibets fremdrift
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MODERNE SKIBSBYGGING. SKIBETS FREMDRIFT
103
når det fører ildsfarlige stoffer ombord. Skibskontrollen må
likeledes våke over at alt nødvendig utstyr i retning av ankere,
fortøiningsgods o. 1. er forsvarlig, at lanternene er riktig
innrettet og anbragt, at skibet er forsynt med de nødvendige
nautiske instrumenter og medisinske artikler, og endelig
kommer kravet om at redningsmateriellet er tilstrekkelig og i
orden, om ulykken — tross alt — skulde være ute.
Et skibs sikkerhet avhenger dog ikke bare av at det
tekniske er i orden. Mennene som har ansvaret for navigering
og maskinens pass, må kunne sine ting, og ikke være
arbeids-udyktige av tretthet, dårlig ’kost eller annet som kan
forhindres ved rent ytre tiltak. Regler for bemanningen og
kostholdet inngår derfor også i lovene om sjøfarten og overvåkes
av sj øf artskontoret.
Skibets fremdrift.
Under omtalen av de historiske skibstyper kom vi også
inn på de fordeler seilene har som fremdriftsmiddel for skib
også i våre dager. Når seil skibene ikke desto mindre
ubønnhørlig konkurreres ut, er det fordi den moderne skibsfart
oftest fordrer en presisjon som dét er umulig å skaffe med
seilenes hjelp alene.
Først i 1880-årene gikk det av bruk å forsyne
dampskibene med hjelpeseil og tilhørende stag, gafler, rær og løpende
rigg. Og i skib som i hovedsaken var seilskuter, prøvde man
å installere hjelpedampmaskin med hjelpepropell. Det blev
både dyrt og utilfredsstillende, og systemet blev aldri meget
anvendt. Først tungoljemotorene bragte en chance for
seilskibene, og nu opstod en type som i almindelighet kalles
«mo-torskonnert», fordi de nesten bestandig er skonnertrigget.
Undtagelsesvis er de også rigget som fullriggere og barker.
Verdens største seilskib var «Kjøbenhavn», Det forenede
dampskibsselskaps skoleskib. Det var en femmastet bark med
en 4-cylindret dieselmotor på 640 hk. som hjelpemaskin. Når
dette skrives, antas fartøiet å være forlist.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
