Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Skibets fremdrift
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAVETS EROBRING. SKIBETS FREMDRIFT.
107
skal fylles med det metal! propellen skal støpes av, legger man
en del blyplater, skabloner, utover den tildannede, skrueflate,
bøid til tilsvarende radius, som vist på fig. 52. Formen av
disse tverrsnittsskablonene gjorde man før så spisse i
endene som mulig, fordi man trodde at propellbladet da vilde
«skjære» vannet bedre. Det har vist sig å være en
misforståelse. Man får langt bedre resultater ved å forme dem som
aeroplanvinger, slik som vist på fig. 52. Den butte ende snur
i den retning bladet beveger sig, danner den «ledende kant»,
som det heter i fagsproget. Men selvfølgelig er det en fordel
at bladet er tynt, og det opnår man ved å støpe propellen av
spesielle bronselegeringer og støpestål. Almindelige propeller
støpes av godt støpejern.
Ved å gi den dreibare stang,
skablonstangen, forskjellig vinkel
til centerstangen, forme den efter
visse kurver, og gi selve
propellbladet mere eller mindre
fantasifulle former, prøvde man så sent
som for ti år tilbake å øke
propellens virkningsgrad, og mange
underlige «propelldyr» så dagens
lys. Når man nu ser modlerne skib i dokk, må man med
forundring spørre hvor det er blitt av alle disse
«patentpropeller» som var så underholdende å studere, for nutidens
propell er alltid så enkel som man overhodet kan tenke sig den.
Dens blad er av jevn ellipseform, og navet er gjerne forsynt
med en strømlinjeformet hette akter, som gir godt avløp for
vannet. Den moderne propell har også en langt høiere
virkningsgrad enn de gamle, sinnrikt utspekulerte propeller.
Det var forskningen som bragte fremskrittet, her som
alltid. I verdens, forskjellige modelltanker kastet man sig over
propellproblemet: E. Froude i England, D. W. Taylor i
Amerika, Schaffran i Tyskland, for å nevne de fremste i de store
foregangsland på området. Det viste sig da, at
vanskeligheten ved å konstruere en god propell ligger utelukkende i å
finne en diameter, en stigning og et bladareal som passer til
Fig. 52. A: gammeldags
tverr-snittform på propellblad. B:
moderne form.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
