Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Skibstyper
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAVETS EROBRING. SKIBSTYPER
141
strekkelig langskibs styrke, og man har derfor måttet ty til
en konstruksjon som strekker sig over skibet fra for til akter.
Det mest forbausende med disse kjempeprammer er, kan
hende, deres fart, som går op i 22 knop.
Da seilskibene begynte å tynnes ut på havnene, kom det
en mager tid for slepebåtene, som hadde florert med å buksere
dem inn og ut. Men i vår tid har slepebåtene igjen fullt op
å gjøre. Dels kan de meget store skib ikke klare
manøvreringen på havnen uten slepebåtenes hjelp, dels får de mer og
Fig. 94. Trälleborg—Sassnitz-ferje. 4270 tonn deplasement, 4500
hk. 16 knops fart. Dobbeltsporet vogndekk.
mer betydning for kanal- og flodtransporter med «lektertog».
En kraftig bukserbåt tar gjerne en 10—12 svære, søkklastede
lektere på slep, og selv om det går langsomt, danner det den
billigste transport pr. tonnkilometer som overhodet finnes.
Lekterne selv har i de senere årtier gått gjennem en sterk
teknisk utvikling. De gamle trelektere holder sig i
konkurransen når det gjelder transport av landbruksprodukter, men
for massegods som kuli, sand o. 1. bygges det nu kjempelektere
av stål, av lengde optil 80 m., bredde ca. 10 m. og med en
lasteevne (DW.) av 1500 tonn og mer.
Noe helt for sig selv i skibsfarten er de skibstyper for
massegodstransport som har utviklet sig på de store sjøer i
Nordamerika. Det er svære skib, optil 20’ 000 tonn DW., med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
