Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Skibstyper
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
144
DE STORE OPFINNELSER
mot å slåes i stykker mot de store isstykker som ustanselig
kommer i dens nærhet.
Alle de typer av moderne skib vi hittil har omtalt, tilhører
den såkalte handelsflåte, og har til hensikt på en eller annen
måte å tjene menneskenes behov for mat, klær, fornøielser
og annet. I motsetning til handelsflåten har vi krigsflåten,
hvis hensikt det er å ødelegge menneskeliv og materielle
ver-dier — i første rekke hverandre og handelsflåten. Så
underlige er menneskene, at de har anvendt langt mer av
videnskapelig forskning og opfinnertalent på å fullkommengjøre
krigsskibene enn handelsskibene, ja en overveiende del av de
forbedringer som efter hvert er kommet handelsflåten til
gode, skyldes at de er bllitt uteksperimentert og prøvd på
krigsskibene. For krigsskibene gjelder det at det beste er godt
nok, uansett hvad det koster, mens handelsskibene er
henvist til å opta de forbedringer og fremskritt som lønner sig,
at de kan klare sig i den fredelige konkurranse. Følgen av
dette har vært at krigsskibsbyggingen i våre dager er blitt
ganske overordentlig kostbar. Mens Norge i korvetten «Kong
Sverre» i 1850-årene hadde et krigsskib som kunde måle sig
med det beste som fløt på vannet, vilde landet ruinere sig i
bunn og grunn om det skulde bygge et skib som stod i samme
forhold til nutidens superdreadnoughts som «Kong Sverre»
stod til datidens kraftigste krigsfartøier.
Det som satte det mest avgjørende skille mellem handels
-skibsbygging og krigsskibsbygging, var at man fra midten av
det 19. århundre begynte å forsyne krigsskibene med et
pan-serbelte. Det første skibspanser var av seigt smijern og 11
cm. tykt. Dette kunde motstå datidens kanoner, og
«fremskrittet» bestod da i å gjøre kanonene så kraftige at deres
projektiler kunde gjennembore panseret. Og dermed begynte
en kappestrid mellem kanoner og panser som vedvarer
fremdeles. Snart har panseret overtaket, snart kanonene, men
kanonene ser dog ut til å beholde seieren. Det nytter nu ikke
lenger å pansre et skib så sterkt at det kan stå sig mot
fulltreffere. Det så man tydelig under verdenskrigen.
Et vendepunkt i krigsskibsbyggingen inntraff da England i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
