Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Litt om navigasjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
174
DE STORE OPFINNELSER
Fig. 130. Prinsippet for astrolaben.
sipp er vist på fig. 131. På en lang stang er anbragt en
for-skyvbar tverrpinn, og ved å sikte fra stangens endepunkt
til himmellegemet og kimingen, horisonten, rett under kunde
man finne den stilling av tverrpinnen som samtidig gav disse
siktelinjer, og dermed
var høidevinkelen
bestemt og kunde leses
av på en skala. Det var
riktignok ikke så li te
av et kunststykke å få
siktet inn disse
punkter, men fikk man det
først til, var
høidevinkelen bestemt
uavhengig av skibets
bevegelse.
Den som viste veien
fra den tungvinte ja-
kobsstav til den lettvinte, moderne sekstant, var ingen annen
enn Isaac Newton. Han angav prinsippet for speilavlesning
av siktevinkler med peilingsinstrumenter, og Halley utførte
dem i praksis. Til å begynne med utførtes slike instrumenter
av tre og var temmelig store og uhåndterlige, mens, nutidens
sekstanter er utført helt i metall og er små, hendige
instrumenter. Fig. 132 viser dens virkemåte.
Speilet S dreies ved hjep av alhidaden A, hvis annen ende
giir langs en bueskala B. Den har et merke, hvis stilling mot
buens inndeling kan avleses ved hjelp av et lite mikroskop M.
Når alhidaden
svinger så langt til høire
at dens merke står
på bueskalaens
0-punkt, vil speil S
være nøiaktig
parallelt med en
glassplate G, av hvilken den
ene halvdel er gjen-
Fig. 131. Prinsippet for jakobsstaven.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
