Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Litt om navigasjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAVETS EROBRING. LITT OM NAVIGASJON
173
Fig. 129. Figur som viser at Polarstjernens
vinkelhøide over horisonten alle steder på den nordlige
halvkule er lik breddegraden. (Vinkelen fra
ekvator.)
sjøkarter var en slik stedsbestemmelse oftest fullstendig i det
blå. Det hjelper lite å vite hvor langt nord og hvor langt øst
man er, når kartet ikke gir pålitelige oplysninger om hvor
langt skibet da er fra land, hvor retningen ligger til de
forskjellige punkter o. s. v. Det første holdepunkt de tidlige
sjøfarere hadde, var at himmellegemene, solen, månen og
stjernene, tilsynelatende forandret sin bane efter hvert som man
kom syd- eller nordover, og den «faste» polarstjerne kom
høiere og høiere op på
himmelen desis lenger
nord man kom.
Eftersom astronomien litt
efter litt fant lover for
og sammenheng i dette,
opstod det et behov for
instrumenter, ved hvis
hjelp man kunde male
himmellegemenes
høidevinkel over
horisonten.
Allerede Pyteas
brukte visstnok på sine
berømmelige ferder det
primitive apparat til å
måle himmellegemenes
høide over horisonten
som kalles en astrolab,
og hvis prinsipp er vist på fig. 130. Hang ringen efter kroken
i toppen, kunde man ved å sikte langs en stang (alhidade),
dreibar om ringens centrum, lese av stjerners høidevinkel på
vinkelskalaen. Et slikt instrument kunde med nøiaktig
utførelse være ganske bra på landjorden, men på et rullende
skibs-dekk var det ren slump om man kunde knipe en observasjon
med det samme instrumentet hang loddrett, og en
feilavles-ning på en grad vil gi en feil av over hundre kilometer i
steds-bestemmelsen! Det var derfor et stort fremskritt da man i
det 16. århundre innførte den såkalte jakobsstav, hvis prin-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
