Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Litt om navigasjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
176
DE STORE OPFINNELSER
sette alhidaden fast når riktig innstilling er opnådd, slik at
man siden kan ta sekstanten med sig inn i bestikklugaren og
lese av vinkelen i ro og mak.
Sekstanten brukes oftest til å avlese solens høide over
horisonten, og da må man, for å skåne Øinene, svinge inn et
eller flere av de farvede glass som kan settes i strålens retning
mellem de to speil og i siktelinjen utenfor det lille speil. Hvis
været tillater det, tar man gjerne solens «middagshøide», for
det danner grunnlaget for den enkleste breddebestemmelse
som kan gjøres. Solens høide over horisonten om middagen
avhenger ene og alene av årstiden og hvor langt nord eller
syd man befinner sig på jordens overflate. Hvis man derfor
med sekstanten måler hvor mange grader og brøkdeler derav
solen står over horisonten når den står på sitt høieste om
middagen, kan man direkte finne bredden ved å slå op i
nautiske tabeller.
Men forat navigatøren skal vite hvor hans skib befinner
sig, må han ikke alene kjenne breddegraden, men også
lengdegraden, hvor langt øst eller vest han er i forhold til
O-meridianen gjennem Greenwichobservatoriet ved London. Måler
han solens høide før eller efter middag, kan han ved å bruke
nautiske tabeller og enkle beregninger finne ut sann
astronomisk tid, «hvor meget klokken er» på det sted han befinner
sig. Da jorden dreier 360° i løpet av 24 timer, vil
klokkeslettet forandre sig 1 time for hver 15° man kommer østover
eller vestover. Hvis navigatøren i det øieblikk da han målte
solens høide, vet riktig klokkeslettet på det sted han
befinner sig, og sammenligner det med klokkeslettet i Greenwich,
angir klokkeslettforskjellen, omsatt i vinkelmål, grader,
direkte «lengden». For å vite hvad klokken er i Greenwich må
navigatøren ha et ur, et kronometer, hvis gang han kjenner
helt nøiaktig. Hvorledes det lyktes å skape et slikt ur, er
fortalt i bind I av dette verk, side 348.
Dette er naturligvis en uhyre forenklet fremstilling av den
kunst det er å bestemme et skibs sted på havet. Ikke alene
kreves det en øvet observatør, men adskillig omtanke, så at
alle nødvendige korreksjoner og iberegninger blir utført rik-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
