Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Litt om navigasjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAVETS EROBRING. LITT OM NAVIGASJON
179
Fig. 135. En hakkebrett-patentloggs enkelte deler.
Øverst loggnret, i midten slepelinen med svinghjulet,
nederst rotatoren.
kastes overbord. På grunn av sin form og stilling i vannet vil
den hurtig stoppe, og forløperen løper nu av rullen. Med det
samme lappen går over rekken ropes «tørn!» til den mann
som holder logglasset, og -han snur det, slik at sandet
begynner å renne. Med det samme loggtiden er utløpet, roper han
«stopp!», og linen stoppes ved et rykk, slik at pinnen rykker
ut av hylsen, og loggflyndren slepes lett gjennem vannet og
kan hales ombord. Stoppes linen med det samme et merke,
f. eks. med syv
«knoper», gikk over
rekken, sier man at
skibet logger 7 knop,
hvis den ikke
stopper ved noe merke,
må man måle hvor
mange brøk-deler av
knopen man skal
legge til -det siste
merke som gikk
over. Brukes en
loggtid av 15
sekunder og man
regnet at loggflyndren
slepes 5 % med ved
logglinens trekk, blir
avstanden mellem
hvert knopmerke 7,3
meter.
Ved hjelp av håndloggen kan man altså bestemme hvor
hurtig et skib på et bestemt tidspunkt beveger sig gjennem
det omgivende vann. Hvis vinden er uj-evn, må man i en
seilskute logge 2—3 ganger i timen for å holde noenlunde rede
på den -distanse man har seilt.
En håndlogg er et temmelig tungvint apparat, og man går
derfor mer og mer over til å bruke de såkalte patentlogger,
hvor man på en tallskive kan lese av den utseilte distanse.
Man skjelner mellem hakkebrettslog og slepelogg. Fig. 135
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
