Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Litt om sjømannskap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
188
DE STORE OPFINNELSER
1-flaggsignalene brukes utelukkende mellem et slepende
og et slept fartøi, som altså ikke med! ett flagg kan gi
hverandre mer enn 26 forskjellige meddelelser, hvilket forøvrig
også skulde være nok. 2-flaggsignalene er de særlig viktige
og uopsettelige signaler. Alle ix>flaggsignaler som begynner
med N, angår et skib i nød, f. eks. betyr NC: «Jeg er i nød
og trenger øieblikkelig hjelp». Med 3-flaggsignalene kan man
utveksle meddelelser av nesten enhver art. Avsnittet fra ABC
til AST er forbeholdt kompassignaler, ASV til BCN mynt,
mål og vekt. Almindelige ord og setninger har området fra
CXA—ZNP. Av 4-flaggssignalene er de som begynner på A
eller B, alle betegnelser for geografiske navn, mens de som
begynner med C, betegner stavelser. Ethvert skib ’har
dessuten et kjenningssignal på 4 bokstaver, men må da alltid også
heise nas jonalf lagget øverst, forat det mottagende skib kan
vite på hvilket land det skal slå op i skibslisten, hvor
kjenningssignalene er opført. Man kan også bruke alfabetiske
signaler, altså likefrem stave ordene, f. eks. personers navn.
Bestemte signaler tilkjennegir når den alfabetiske signalering
begynner og ophører. For signalflaggenes bruk gjelder
naturligvis en masse regler som det vil føre for langt å gå
inn på.
Flaggsignalene er greie og gode når det gjelder kortere
avstander, men på lengere er det ikke så lett å skjelne
flaggenes farver og mønster, hvorfor man da har innført
forskjellige «avstandssignaler». Mest almindelig er det da å
heise kuler og kjegler, som i forskjellige kombinasjoner og
stillinger betegner bokstavene i det engelske alfabet. Metoden
er tungvint, for signalene må heises for hvert bokstav, mens
man med signalflagg kan gi hele meddelelsen med én gang.
Meget brukt er også semaforering, enten ved hjelp av to
se-maforflagg, som holdt i forskjellige stillinger betegner
forskjellige bokstaver, eller ved å svinge et større flagg fra høire
til venstre. En svingning til høire betyr en «prikk», en
svingning til venstre en «strek» i morsealfabetet, det samme som
er brukt i den elektriske telegrafi.
Om natten er det mest praktisk for lengere meddelelser å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
