- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 3. Rekkeviddens økning /
193

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Litt om sjømannskap

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HAVETS EROBRING. LITT OM SJØMANNSKAP ^93

går opover og samtidig nedover de store sjøer. Av spesielle
slepetransporter kan nevnes de store sigarformede flåter av
tømmer som fra Trondhjemsf jorden slepes over Nordsjøen
til England, og som har vist sig å være særdeles økonomisk.
Store flytedokker har også stilt store krav til dyktigheten hos
slepebåtens mannskap når de — som det hender — skal
bukseres fra havn til havn.

En skibsfører må ha solide kunnskaper i meteorologi og
værvarslingens prinsipper, så at han kan avgjøre hvorvidt
hans skib kan risikere å komme inn i område for en orkan,
og i tide treffe sine forholdsregler. Alle sterke vinder har
karakteren av en cyklon, en hvirvel hvis centrum beveger sig
På den nordlige halvkule vil høire side av cyklonen være den

Fig. 145. Skjematisk fremstilling av hvorledes et lite dampskib kan kjøres
til bunns ved å forsere med full kraft mot eller unda været.

farlige side, mens venstre halvdel vil være den som skibet
med minst fare kan komme inn i. På den sydlige halvkule er
det omvendt. Det gjelder da naturligvis å manøvrere slik at
man kommer inn i det minst farlige område av cyklonen. Av
uvurderlig betydning også i denne henseende er det å ha radio
ombord. Da kan føreren holde sig underrettet om cyklonens
opståen og bane ved meldinger fra meteorologiske stasjoner
i land og fra andre skib.

Når et fartøi først er kommet inn i så voldsom sjø at det
begynner å spøke for dets sikkerhet, må det opgi å forsere
sig frem med full maskinkraft, og erfaring synes å tilsi at
det beste er å la skibet drive som det vil, eller la det gå unda
været med så liten kraft som mulig. Skibet vil da i regelen
legge sig med låringen mot vind- og sjøretningen, rulle
voldsomt, men ta forholdsvis lite overvann. Det hjelper meget å.

13 — De store opfinnelser III

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:23 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/3/0195.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free