Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Litt om sjømannskap - Dokking, hevning fra havbunnen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAVETS EROBRING. DOKKING, HEVNING
199
fig. 149), som skyter en smekker line over vraket, og når de
skibbrudne har fått tak i den, kan de hale inn en stjerteblokk
med ut- og innhaletau. Blokken gjøres fast så høit som
mulig på vraket. Ved hjelp av dette «endeløse» tau hales det nu
ut til vraket én trosse, som settes fast et stykke over
stjerteblokken. Når alt er klart, hales buksebøien eller
rednings-stolen ut til vraket, og nu kan mann efter mann hales i land.
(Se fig. 150.) Til slutt, men heller ikke før, kommer føreren.
For det er en regel til sjøs: Den siste mann som forlater et
skib, er føreren. Den regel brytes ikke av hvite menn som vil
ha sin sjømannsære i behold.
Dokking, hevning fra havbunnen.
Mange arter av de organismer som lever i havet har en
helt utrolig evne til å sette sig fast under skutebunnen, der
danner de en begroning som kan øke skibets motstand med
50 %, hvis den får utvikle sig i fred og ro. Av denne, om ikke
av andre grunner, må alle skib dokksettes med kortere eller
lengere mellemrum. Det gjelder da å få skibets bunn vel op
av vannet, slik at man kan komme til med. skrapning,
inspeksjon, «stoffing» og maling.
I gamle dager var det meget almindelig å kjølhale skibene
når dette skulde gjøres, d. v. s. man satte et tau fast høit oppi
Fig. 151. Kjølhaling.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
