Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Luftens erobring - Historikk - Lettere enn luften
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LUFTENS EROBRING. HISTORIKK
219
Men allerede da var luftskibet på vei til å bli et faktum,
og vi skal nu se litt på dets historie.
Et luftskib stiger eller holder sig svevende stort sett
efter det samme prinsipp som luftballongen gjør det. Det er
opdriften, de «aerostatiske» krefter, som utnyttes i begge.
Men mens en luftballong må følge viljeløs med i
luftstrømmen, er luftskibet i større eller mindre grad i stand til
selvstendig å bevege sig, det er styrbart. Nu skulde det vare
meget lenge før dette krav blev opfylt. De vanskeligheter som
måtte overvinnes var i virkeligheten langt større enn noen
drømte om i den første begeistrings tid; da det jo straks
vrimlet av fantasifulle projekter til luftskib som ikke hadde, eller
kunde få, det ringeste med virkeligheten å gjøre.
Desto merkverdigere er det at allerede i 1784 fremkom den
franske ingeniør og offiser Meusnier med planer til et
luftskib, som ikke var bygget på fantasi, men, på nøkterne,
tekniske beregninger, og som tillike viste at han var en stor
op-finner med ideer av blivende verdi for luftskibets utvikling,
langt, langt forut for sin tid. Meusnier vilde bygge en stor,
langstrakt ballong. Desto større han kunde bygge den,
resonnerte han meget riktig, desto bedre, for da kunde luftskibet
ta forholdsvis flere mann med sig. Og stort mannskap måtte
han ha til å drive de «roterende årer», skruepropellen, som han
vilde sette på en aksel mellem ballonglegemet og den lange
gondol. Når man tar hensyn til at Meusnier ikke hadde noen
egnet kraftmaskin, var dette den eneste løsning som kunde
tenkes av «motorproblemet», og Meusnier selv innså meget
vel at det kom til å skorte på ydelsen, den vilde neppe bli
stor nok til å overvinne en beskjeden motvind. Men ennu
riktigere så han, når han som middel til å holde det
langstrakte ballonglegeme utspent vilde bruke to ballonghylster,
det ene utenpå det annet. Det innerste hylster skulde være
fylt med vannstoff, mens det ytre ved hjelp av blåsebelger
skulde holdes utspent i sin form. Som vi senere skal se, er
denne ide kjernen i en rekke moderne utformninger av det
moderne luftskib.
Det var forsåvidt bare bra at Meusnier ikke fikk utført
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
